Lørdag

Det er lørdag morgen. En litt rar dag og en forferdelig trist dag. Ute skyer det til. Det skal komme regn og det passer egentlig litt det og. I går ettermiddag sovna Vegard inn. Han hadde sine rundt seg og han han sovna stille inn. I dag har jeg masse bilder oppi hodet mitt. Vegard som liten. En rund god gutt med masse smil og latter. Øyer som stråla når han var skikkelig glad . Øyer som liksom ble litt fjerne når han forsvant litt inn i sin egen tenkeverden. Han og onkel Jostein som herja . Onkel kila og Vegard lo !! Vegard som kunne navna på alle sine støvsugere ! Vegard som kunne være snusfornuftig og voksen mens vi andre sto forundra og lytta. Hva var det gutten sa ???

Vegard som voksen. Alltid et godt smil. Alltid interressert i hvordan alle hadde det. Glad i å ordne. Glad i å pynte. Elska jul og høytider. Seterturer med bestefar og alle de andre søskenbarna. Årets høydepunkt. Vegard med den glade humrelatteren.

Hvis man skulle velge å ha en tro må dette være tiden. Og da velger jeg å tro at Vegard er et sted hvor han ikke har vondt lenger. Hvor latteren hans runger og hvor han er omgitt av andre som han var glad i og som var glad i han. Da vet jeg hvem han er med !!

Det er så totalt meningsløst . Noen ville kanskje tilogmed si bortkastet . Men ingenting er vel egentlig bortkasta. Vi mennesker gjør hverandre til det vi er. Vegard har også gjort oss til de vi er. Vi er heldige som har hatt han.

Ingen av oss har sovet mye i natt. Og i dag skal ihvertfall jeg la tankane bare jobbe fritt. Grine når jeg har lyst og le når jeg jeg får de glade bildene i hodet.

Dagens bilde er av Vegard. Akkurat som han var !