Fredag

Det er fredag morgen. Ute er det stjerneklart og kaldt. Måleren på kjøkkenet i Lien viser minus 16,5 grader . Huttetu ! Jeg har fyra opp og det er egentlig tøft å tenke at jeg snart må få på meg jakke, lue og votter og sette meg i en stiv iskald bil og dra på jobb ! . Ville vel egentlig mye heller krølla meg til i stolen i det gyldne varme lyset fra ved som brenner godt i peisen . Lunt og godt. Men , sånn nytter det ikke å tenke. I det hele tatt nytter det ikke å tenke at noe skulle vært slik eller sånn for som regel blir det ikke som det er tenkt uansett. Jeg skulle jo egentlig vært i Trondheim nå på morningen jeg . Etter planen skulle jeg i natt ha sovet på et tog som skulle ha tøffa seg oppover i Norgen og så skulle jeg våknet i Trondheim. Og jeg hadde gledet meg masse til å tilbringe helga sammen med folk jeg er glad i  der oppe. Men , slik ble det ikke.  I stedet er det gubben som tilbringer dager på Vestre Viken og slike ting rår vi ikke over . Jeg kan ikke godt dra fra hverken bikkjer eller en mann på sykehus.  Jeg antar at siden Trondheim er en av de eldste byene i Norge vil den nok finnes en stund til å da får en bare satse på at en kommer seg avgårde en annen gang da.  Og så har jeg lært at det å glede seg er bortkastet bruk av energi og bør helst ikke gjøres .

Onsdag hadde jeg nemlig tillatt meg selv å kjenne på akkurat det at jeg gledet meg masse til å dra. Det skulle jeg nok slett ikke gjort. For utpå dag måtte jeg dra hjem og så dro vi til Kongsberg. Vi trodde jo det bare skulle taes et bilde men det var visst ikke det som var planen nei.
Det ble svarte natta innen bikkjene og jeg kom oss hjem den kvelden og da kom vi hjem alene. Og det snødde, og snødde. Gubben hadde brøyta godt før vi for nedover og godt var det . Torsdag morgen var det også snø i lufta . Når man er alene er det logistikk som gjelder for å komme seg ut døra på morningen. Lufting av bikkjer og måking av snø. Ennå var ikke håpet om å dra på tur helt dødt men i løpet av formiddagen skjønte jeg at det ikke gikk. Da ble jeg skikkelig skuffa og lei meg men det går nå over da.

Jeg avspaserte en time på ettermiddagen rett og slett for å komme meg hjem slik at jeg kunne lufte bikkjene i dagslys. Kulda begynte å ta tak og det var med nød og neppe den lille minibikkja syntes en spasertur var akseptabelt. Men vi fikk nå lufta oss godt i dagslys og rød himmel. Gubben mente det var totalt unødvendig å besøke han denne kvelden og helt ærlig så fikk han ingen store protester fra min side heller. Så kvelden ble brukt til litt terapibaking i stedet .Noe måtte jeg jo finne på . Det resulterte i en god samling Maceroner med lemoncurd. De ser riktig så pene ut om jeg må si det selv, men om de smaker godt gjenstår nå å se. Jeg har ikke prøvd .

  Og kulda tok skikkelig tak i løpet av kvelden. Da kakakrigen var slutt og vi var trøtte viste graderstokken minus 15 . bRRR... Dina og jeg vi krølla oss til på gulvet ved ovnen i stua og der har vi sovet i natt.
I dag er gubben dratt til Drammen sykehus for en undersøkelse og så regner jeg med at han inntar heimen igjen i løpet av kvelden . Dina savner han veldig og leter stadig rundt i huset i tilfelle hun skulle ha glemt han et sted. Den bikkja er helt avhengig av far !
Jeg har ikke hjerte til å hive ut Luna nå for det ver så kaldt og hun ligger gørende stille i sofaen og latet som om hun ikke finnes. Hm.. det er mulig vi skjemmer dem litt bort.
Vel, nå står da altså helgen for døra og jeg håper vi får en helg uten snø, sykehusinnleggelser og altfor mange kuldegrader. Jeg har ingen planer for jeg hadde jo noen som gikk i dass og jeg orker ikke legge nye. Men jeg må vel ihvertfall besøke den lille damen på heimen . Utover det får vi ta det som det kommer. 
Fingrene min liker slett ikke kulda og nå ser de ganske så krokete ut. Verker og dunker. Jeg begynner nok å bli gammel.
Men nå får jeg bare stramme meg opp og komme meg ut døra. Fredag er vaffeldag på jobb og det er deilig det !! .