tirsdag, januar 13, 2015

Tirsdag

Det er tirsdag morgen og vi er ganske snart halvveis i den første måneden i 2015. Ute er det mørkt men egentlig ganske mildt. To små kalde grader bare. I natt har det blåst ganske mye og det ser ut til at inngangspartiet på huset er ganske att-føyka rett og slett . Men denne gangen er det i det minste føyka slik vi er vant til.
I går var det en ganske så vanlig dag på jobb. Halve skolen var borte på Utdanningsmessen i Oslo så det var stille i gangene. Men møter og faste oppgaver går sin gang uavhengi av slikt.  Etter jobb dro jeg hjem og lagde restemiddag . Vi klarte også å stappe innpå restene av sitronterta og godt er det . Så slipper vi det resten av uka.  Siden været var ganske behagelig og formen til gubben var akseptabel bestemte vi oss for å kjøre ned og gå kjørkjebygde med bikkjene. Dina har et problem med at hun fort får isklumper i potene og da stopper det fort. Så før vi dro ut i går tok jeg frem barbermaskina og fikk tatt potene og beina hennes skikkelig . I tillegg smurte vi potene inn med potesalve . Den lille frøkna var tydelig fornærma mens vi holdt på og gjemte ansiktet godt inn i armkroken til far. Men det var en veldig fornøyd liten hund som trippa hele runden uten å få en eneste isklump . Så det får vi bare være flinkere til å gjøre hele vinteren igjennom.
Etter vår lille runde dro vi innom den lille damen på heimen. Og det var jammen bra for hun hadde sittet og tenkt så på hvor det var blitt av oss. Hm.. jeg vet ikke helt hvorfor hun tenkte akkurat det , men det datt ihvertfall en stein fra hjertet nå hun så oss sa hun. Det hele var litt merkelig men vi skriver det på kontoen for ting som er en smule uklart iblandt og så er vi glad hun ble glad. Jeg fikk beskjed om å gå og sette på kaffien og det gjorde jeg jo selvfølgelig. Det vil si jeg fikk ihvertfall en av betjeningen til å gjøre det . SÅ vi var der en lang stund og det ble mye prat . Jeg prøver å spørre mor litt om hannes foreldre og besteforeldre. Jeg vet jo så lite og tiden renner litt fra oss om den gamle generasjonen. Mor fortalte om hennes farmor som var torgkone og som gikk med kjerra si fra Sandnes til Stavanger hver dag for å selge på torget. Det skal visst finnes et bilde av henne . Og så fortalte hun at hennes morfar , nei han hadde ikke så mye han skulle ha sagt for han var visst strengt gift. Det var standsforskjeller på den tiden . Jeg skulle ønske jeg hadde spurt før..... Nå husker hun ikke så veldig mye . Men en koselig stund med kaffe og prat ble det . Jeg bar håper hun husker at vi har vært der og ikke har rota oss bort nå da...
Jeg har som jeg har skrevet tidligere et nissehodespilledåse jeg er veldig glad i . Den er 46 år gammel og verdifull på mange måter. I går kveld fikk jeg tilsendt et bilde fra en arbeidskollega som har et nesten maken , kjøpt samme år. Og her legger jeg ut bilde av dem begge to. Veldig moro å se !
Da vi kom oss hjem igjen i går kveld var media fulle av en hendelse som hadde skjedd i Oslo i går kveld. En gruppe anti-islamister demonstrerte og en reporter fra TV2 var blitt sjikanert på direkten . Det var sjikanering på det groveste. En ung mann sto frem og det oste hat i både øynene og måten han snakket på. Jeg blir så skremt og lei meg av at noen kan være sånn. Jeg blir lei meg på vegne av reporteren og den unge mannens familie. Jeg håper den lille drittungen har familie som kyler han oppetter en vegg og forteller han hvor dum han har vært. Dette er akkurat det terroristene ønsker seg . De har oppnådd det de ville .  Jeg blir også skikkelig opprørt over at politikere kan stå og si at religiøs krenkelse er helt greit i ytringsfrihetens navn. Hvordan kan noen si at det å krenke andre er greit ? Hva med respekt , menneskeverd og folkeskikk.? Det er rystende at noen kan tenke slik. Er våre politikere så redd for å ha egne meninger at de MÅ hive seg på en slags populistisk trend hvor ytrisngsfriheten nå blir frontet som kampsak. Jeg mener selvfølgelig ikke at folk ikke skal få si hva de mener . Det skal alle kunne . Men det er forskjell på å si hva du mener og å si hva du mener om andre. Jeg synes hele verden er en tikkende bombe akkurat nå og jeg håper at ting roer seg ned. De aller fleste vi jo bare leve livet i fred med seg selv om alle rundt seg .
Men nå må jeg komme meg opp av stolen og ut i dagen. I dag blir det en lang dag for jeg skal dra rett fra jobb og på møte uti dalen. Men sånn er det bare iblandt. Gubben får holde fortet med bikkjer og heim. I Trondheim nærmer det seg at Amund og Gina skal få utdelt nøkkel til sin nye leilighet. Torsdag kveld er de eiere og det blir stas.Til helga er det flytting og jeg gleder meg veldig til å dra på besøk neste helg . Ingunn er i Oslo på kurs i hele dag . Det tikka inn en Snapchat med et bilde av ett trøtt fjes klokka 06 i dag tidlig. Deilig at hun trives i ny jobb !!!

Ingen kommentarer: