Det er lørdag morgen. Ute snør det og det er minus 7 grader. Jeg begynner å innse at denne vinterferien vil gå inn i historien som ferien som snødde bort. Ikke en eneste dag med fint vær. Joda... Men det er vel bare sånt en får leve med. Enten det eller bare min sedvanlige flaks i valg av ferieuker. Kunne vel nesten skrevet bok om det tror jeg. Vel været skifter ikke selv om en depper seg grønn over det så det har liten effekt. Hvis ergrelse hadde hatt innvirkning på klima og vær så hadde nok den globale oppvarmingen vært et faktum for lenge siden. Men , uansett vær og snøbyger så får vi komme oss ut på tur i dag og. Voffene og jeg. Det var nok et par stykker som syntes matmor sto opp altfor tidlig i dag. Bikkjene er heller ikke særlig våkne i sånt vær.
I går gikk vi Kjørkjebygdrunden. Vi er nok litt av et syn. Tre bikkjer og meg på slep. Uvisst hvem som går tur med hvem egentlig. Oppi grenda der sto det plutselig en elg og spiste på et epletre. Jeg er livredd elg ! Og det frista veldig lite å ha tre jaktlystne hunder i bånd da. Så mine halvfrosne hjerneceller jobba fort og så gjorde jeg det eneste jeg kunne gjøre. Jeg løp ! Bikkjene lurte fælt for matmor er ikke akkurat av joggetypen. He he men det funka. De oppdaga aldri elgen og elgen var sikkert like lykkelig som meg over at vårt møte ble kort. I dag tror jeg at jeg trekker til fjells. Det er så dårlig vær at det spiller ingen rolle hvor vi går.
I nyhetene skrives det mye om store jordskjelv. Ufattelige ødeleggelser som jeg slett ikke klarer å forestille meg engang. Og selvfølgelig masse mennesklige tragedier. Og her klager jeg på været...
Det er egentlig en merkelig greie. Da jeg var liten gikk tiden mye saktere. Ettersom åra går er det akkurat som om døgnet mister en time eller to. Men vintrene blir lenger . Så det er vel kanskje ikke bare døgnets timer som har kommet i utur. Hele året ser ut til å ha forskjøvet seg en smule.
Det første som møter oss alle om morgenen er vårt eget speilbilde på badet. Huttetu. Nå på vinteren kan det være en prøvelse . I går følte jeg nok engang stor takknemlighet over at det finnes pakker med hårfargingsmiddel. Når man får dekket alle grå hår så får fjeset i det minste et streif av livlig farge . Er man født inn i familien Auestad kommer de første grå hår før man går ut av 6 klasse. Og siden vi stort sett er noen svartinger så synes hvert eneste ett. Vi burde nok egentlig vært sponset med hårfarge for jeg tror ihvertfall vi damene i familien legger igjen noen penger hos disse hårfargeprodusentene .
Men nå får jeg komme meg igang her . Late lange morgenstunder er et av feriens privilegier som er skummelt å bli vant til. Og i overmorgen er ferien slutt...
Dagens bilde tok jeg på verandaen i går. Og hakkespetter er de sureste fuglene jeg veit ! Dessuten spiser de opp epletreet og hakker på vinduene. Men pene det er de...

Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar