tirsdag, februar 23, 2016

Tirsdag

Det er tidlig tirsdags morgen. Ute er det helt klart og himmelen i øst lover en fin dag . Det begynner gudskjelov å bli lyst og fint på morgenen også. Snart vår tenker jeg . Det er ihvertfall deilig å kunne gå ut med bikkja etter middag i sånn noenlunde dagslys. Men så hender det at man går for langt og så er det bek-mørkt når man går hjem . Eller som i går, at man plutselig hører det knake i skogen og ser djupe spor i veikanten og så skjønner man at her han det jammen tråkka elg ganske nettopp. Jeg er livredd elg jeg så da går turen fort hjem igjen.

Helga som var gikk akkurat like fort som alle andre helger. Fredag kveld på sofaen så tenker man at man har en laaaaaaang helg med to hele dager fri forran seg . Men hvor blir det egentlig av. Det er mulig jeg begynner å bli surrete men noen ganger er det faktisk greit å sette seg ned og skrive litt om hva helga inneholder for ellers så tror jeg jammen den bare svever forbi. Fredag kveld skjedde rett og slett ingenting. Men gubben min hadde vært flink og gjort endel av de husmortingene jeg sukka over at jeg måtte gjøre den kvelden og det var jeg glad for. Så da ble det strikketøyet og tv for meg i stedet .  Lørdag morgen våknet vi opp til snøvær og vind. Ikke noe utevær akkurat. Fredag ble jeg så inspirert av elevene på IP som lagde potetlumper sammen med bygdekvinnelaget og det lå og murra i bakhodet . Så da været tilsa inneliv satte jeg igang med lompebakst i stedet. Jeg kan ikke si jeg ble helt fornøyd. Litt research viste at det finnes et utall av oppskrifter så jeg har vel et stykke igjen før jeg finner den jeg vil ha. Men lomper ble det nå.

På ettermiddagen klarnet det opp og vi fikk oss en tur ut med bikkjene. Men den stakkars lille pølsehunden så ut som en stor marshmellow innen vi kom oss hjem. Så på kvelden  var det fra men barbermaskina og så ble potene og beina stelt og barbert. Bare tull at vi ikke har gjort det før.  Det ble også tid for en liten tur ned på heimen til den lille damen. Jeg gir meg ende over for den damen. Hun som for bare noen dager siden var på sykehuset og fikk konstatert brudd i bekkenet , ja hun satt blid og fornøyd i rullestolen sin og var strålende fornøyd med å få besøk. Hun er seig den dama ! Akkurat denne dagen snakket vi om at nå i april har mor faktisk vært Numedal i 60 år ! Men likevel snakker hun ikke mye østlandsdialekt nei. Nei, hun holder på Jær-målet og det ville hun fortsette med så lenge hun levde sa hun. Det ble en koselig time på heimen denne lørdagen selv om det nå er mer og mer som forsvinner fra husk og hjerne. Så får vi bare prøve å forsterke det som fortsatt sitter og som hun har glede av å snakke om.

Søndagen kom med strålende sol. Vi tok det ganske så med ro fra morningen. Jeg har nemlig en plan om å prøve å ignorere undergangsalderen ihjel. Ikke at jeg tror det hjelper men jeg vet ihvertfall at stress er noe av det verste  man kan utsettes for. Så årets gode forsett er å ta livet mer med ro. SÅ får alt det andre komme av seg selv.
Vi fikk oss en god rusletur med bikkjene i sola på søndag også før gubben spanderte fiskemiddag på vertshuset . Det var jo endel sport på TVn i helga og en av oss (og det er ikke meg) ville jo ha med seg litt av det også.
Å legge seg tidlig på en søndagskveld fikk jeg lide for på mandags morgen. Soving en nemlig noe man skal drive med når man er ung og når man blir gammel skjønner jeg . Når man er i øvre sjikt av mellomfasen og dertil godt inne i undergangsalderen , ja da er soving en meget overvurdert greie. Men, så våkner man på sakte vis da i det minste. Og man kommer seg tidlig på jobb. Aldri så gæli , så er det godt for noe.

Denne helga har det vært fullmåne og da klarte jeg jo ikke å la kamera ligge. Det er så deilig nå når skogen i Steingardhaugen er borte. Nå kommer både solog måne til sin rett. Noen avlidne sjeler har ikke dukka opp der borte i vinter heller selv om jeg har kikka godt etter både tidlig og seint. Mine evner til å se spøkelser er lik null .

Men nå er det da altså tirsdags morgen og det er på tide å komme seg ut av huset . Den lille golfen min er på plass på tunet igjen og nye flotte lånebiler er levert. Moro så lenge det varte.
Ute i verden snakkes det om kald krig og atomned/opp-rusting. I Kongsberg tusler en gruppe skumle typer rundt og leker borgervern. Jeg blir kald av skrekk med tanken på at slike krefter faktisk får lov til å ferdes fritt. Men , når kommunen ansetter pensjonerte politimenn for å passe på barnehager , ja da er vel egentlig lista lagt. Fremmedfrykten er tydeligvis større enn vettet.

Ingen kommentarer: