Jeg får ta et lite tilbakeblikk kjapt og i kronologisk rekkefølge . Så er det ihvertfall nedtegnet sånn noenlunde. Sist jeg skrev gikk jeg og var i starten på en skikkelig forkjølelse. Den slo selvfølgelig ut i blomst helgen i uke 46. Så den helga ble ikke mye gjort. Midt oppe i alle travelheten har vi også flydd til dyrlege med den lille pølsehunden som viser seg å ha fått diabetes. Jeg leste akkurat en artikkel om at dachs er en type hund som lett adopterer plager og slikt fra eierne sine. Nettopp fordi de knytter seg så veldig til folka sine. Så da er det kanskje ikke så rart at Dina som elsker Hallgeir nå er en gammel dame , overvektig, dårlige knær og med diabetes ! He he .. Vel, uansett så er det litt styr når voffen m¨å ha insulinsprøyter to ganger til dagen. Men vi venner oss til det og nå har hun gått ned to kilo i vekt og blodsukkeret er stabilisert. Hun får få en sjanse en stund til.
I uke 47 var jeg faktisk borte fra jobb to dager med den dumme forkjølelsen. Ikke noe å gjøre med det . Nå gjaldt det bare å bli frisk til vi skulle dra til Trondheim fredag i den uken. Vi visste det ville bli en litt slitsom tur men vi ante ikke hvor slitsomt det egentlig ble. Gudskjelov. Men det skjedde mer den uka. Det kom nemlig til verden et nytt familiemedlem. Familietreet vårt får stadig flere grener og nå kom det ei flott lita jente som heter Astrid. SÅ det var ukens gladnyhet det ! Svigersønnen fylte også 30 år denne uken og derfor fikk ikke de vært med på Trondheimstur. Det skulle nemlig feires !
Det er mye logistikk som skal stemme når gubben og gamla i Lien skal på tur. Det er likeom ikke bare å stikke nøkkelen i døra , vri om og dra nei. Hundene skulle nemlig på hyttetur den helga de. Gubben var ganske skeptisk på det opplegget . Men etter uendelige forsikringer om at bikkjer ikke dør på tre dager selv om de ikke spiser, men sturer , ja så kom vi oss nå avsted da. Vi plukka opp oldemor og 11.30 satt vi på toget . Første etappe var igang. Det var bare det at store deler av strekningen vi skulle var det satt opp buss for tog. Våre billetter sa imidlertid at vi skulle kjøre tog til Gardermoen . Så vi satt nå der da. På et tog som gikk til Eidsvoll. Etter å forhørt oss med konduktøren fikk vi beskjed om at vi skulle sitte på toget til vi kom til Eidsvoll og så skulle vi gå på en buss. Vi spurte flere ganger og konduktørdamen sjekket det også to ganger . Jo da, ikke noe tvil , vi skulle til Eidsvoll. Men, på Eidsvoll sto det tre slike NSB veiledere som sa at det var helt feil og bussen kom ikke dit. Ihvertfall ikke da. Så der ble vi putta i en drosje som skulle kjøre oss til et sted bussen stoppet. Det var bare det at taxi-sjåføren var ikke kjent annet enn i Oslo og det viste seg etterhvert at han fant ikke ut igjen på E6 engang ! Vi skjønte etterhvert at dette bar galt avsted og gubbens tålmodighet begynte å rakne. SÅ han begynte å ringe NSB for å høre , hva gjør vi nå ?? Omsider fikk han en kundeveileder på tråden som sa vi var kommet feil og altfor langt . Så taxisjåføren fikk beskjed om å kjøre oss til Stange for der skulle det ihvertfall komme en buss. Halelejua !!! Stange stasjon er ikke verdens navle ! Tro meg ! Vi ventet og vi ventet. Ikke var det veiledere der og ikke var stasjonen betjent. Ikke kom det tog og ikke kom det buss. Taxisjåføren ville helst kaste oss av og få ut bagasjen vår fra bilen . Men da ble gubben streng og jeg tror taxisjåføren ble litt småengstlig for denne digre karen fra landet som var svart i øya og rød i toppen. Oldemor og jeg, vi frøys og kikka på klokka. Ville vi rekke toget på Lillehammen klokka 16 ?? Det så jammen dårlig ut. Omsider kom det en buss og i den bussen satt det en dame.Hun gikk av og det viste seg at hun var like villedet som oss. Etter mye om og men måtte taxi-sjåføren kjøre oss til Lillehammer. Vi fikk opprettet en sak i NSB og forsikringer om at vi skulle få dekket drosjen. Busssjåførene vi snakket med trodde ikke de rakk Lillehammer før tiden så vi kunne ikke ta en buss.
Men så var det å finne E6 igjen da. Taxi-sjåføren klarte det kunststykket å kjøre seg vekk en gang til. Jeg er liksom gudskjelov litt kjent på Hamar så jeg klarte å få loset han ut på E6 igjen. Men dette var en fredags ettermiddag midt i rush-trafikken . Milde himmel !!!Da vi passerte Mjøsbrua var klokka 15.45. Dette kunne ikke gå det . Turen oppover var en kamp med tiden og nå hadde visst NSB skjønt at noen hadde gjort mye feil her så to ganger ringte de for å høre hvor vi var . Og de holdt toget for oss i 13 minutter !! Da vi kjørte inn på Lillehammer stasjon kom det to menn som nærmest halte oss og bagasjen ut av bilen og så ble vi nærmest kasta inn på toget. Vi fank ned i setene våre og da var nok pulsen min rimelig høy. Klokka var 16.15. Etter oss, i en annen drosje kom damen som gikk av bussen på Stange. Hun hadde brukt to timer lenger enn hun skulle på turen sin fra Moss til Trondheim så langt. HURRA !!! Men når jeg fikk igjen pusten og så meg rundt var det ingen sure miner fra medpassasjerer av den grunn. Og toget kjørte fort inn i kvelden nordover så da vi tøffa inn på Trondheim stasjon var vi i rute. Det var godt å kunne slappe av og ikke minst få i oss mat. Vi hadde ikke spist siden vi dro for det ble bare stress og tull alt sammen . I etterkant og på oppfordring fra NSB har vi levert inn en skriftelig klage på hele turen. I går fikk vi beskjed om at vi får dekket drosjeturen, vi får en erstatning på 1500 kr og vi har fått en beklagelse. Det synes jeg er flott service !! Og neste gang vi drar tar vi natt-toget !
Helga i Trondheim ble bare koselig . Jennys navnesermoni var høytidelig og fin og den lille jenta er jo bare skjønn da. De unge hadde laget alt så fint og det var deilig mat og hyggelig selskap. Familien fra Rendalen er det alltid veldig koselig å være sammen med. Bestemor bodde hos de unge mens gubben og jeg hadde leid oss inn på leilighetshotellet rett borti gata. Det passet oss utmerket. Vi trengtre ikke ha på oss jakke engang for å gå til Amund og Gina men samtidig kunne vi styre på som vi ville og trekke oss tilbake når vi ville det . Helt topp ! Det var også veldig koselig at Ginas mor var sammen med oss hele helga.
Mandag morgen starta vi med en god frokost sammen alle sammen før vi ble kjørt til stasjonen for å ta dagtoget hjem . Også denne dagen måtte vi i buss et stykke og det var også en opplevelse i seg sjøl. Men det gikk. Så det var vel en sliten men veldig fornøyd turistgjeng som tøffa opp dalen til Veggli igjen på mandags kveld. Begge bikkjene var i live og hadde nok ikke savna oss så mye som vi hadde håpet. De hadde virkelig hatt det superbra den helga de .
For min del ble det bare en dag med jobb før jeg dro på et to dagers kurs i regi av Fagforbundet. Når man er plasstillitsvalgt forplikter man seg til å delta på grunnkurs . Og det tror jeg er lurt for det er mye å lære. Fremtiden kan også bli spennende for det spørs om vi ikke må flytte fokuset fra å oppnå goder til det å beholde de godene vi har . Og så kom første adventshelg. Ingunn kom hjem for å ha den årlige bakehelgen med tante. De koser seg fælt de to. Og jeg er superstolt av henne som virkelig har lært seg dette håndverket det er å bake kling. Jeg brukte 4 timer på lørdagen på å vaske hus. Det trengtes ! Og så måtte det jo pyntes til advent . Det var ganske morsomt i år og litt slitsomt. Nå man har pusset opp og ommøblert er det nemlig ikke noe som passer der det pleier. Så det er mye som har blitt flytta rundt omkring nå før det endelig har landa der jeg tror det skal være. Søndag kveld kjørte vi Ingunn til Stuvstadgrenda og fikk oss en koselig kaffestund og prat med folk vi ser altfor sjelden . La 2016 bli et bedre år for slikt !!!
Mandag morgen i uke 49 dro jeg på jobb til klokka 07. Da var det nemlig klart for adventsmorgenkos for elever og ansatte. Det er en 9 år lang tradisjon at det står klart gløgg, pepperkaker, klementiner, levende lys og juletre på den første mandagen i advent. Og det settes pris på ! Disse tøffe "voksne" elevene blir ganske som barn når det er jul det er snakk om . Resten av den uken gikk som en røyk med kurs, jobb, dyrlegetur og sånn. På fredag kom det endel snø og verden ble hvit og fin. Men det varte bare til lørdagsmorgen så kom mildværet og lagde bare glatte og is igjen.
Den lille gamle damen på heimen hadde hatt en dårlig uke og var litt pjusk noen dager så denne helgen var jeg mye og ofte på heimen. Men hun kom seg og allerede på lørdag var det både smil og gode replikker på plass igjen.
Lørdag morgen dro jeg bort til svigervenninna for da var det klart for den store pølsedagen ! Vi skulle nemlig være veldig flinke husmødre og lage medisterpølser fra bunn . Vi har gjort det en gang før men det er veldig lenge siden. Tre timer brukte vi. Da var det også innlagt en kaffepause og ventetid på at pølsene skulle trekke. Og 14 fine medisterpølser med knallgod smak ble det . Den frittgående skogsgrisen fra Landegrenda er prima vare. Supert kjøtt !
Litt baking ble det også denne helga. Må jo komme igang. Men i år går bakinga sånn passe så nå har jeg avslutta hele greiene og tenker at 5 slag hjemmebakte får holde. Resten kan kjøpes.
Søndag kveld kom julestemningen snikende inn for da var jeg på konsert i Veggli kirke med barnekoret til menigheten. De er altså så flinke !
Og nå er vi altså i uke 50 . Denne uken har vært preget av mildvær, is og regn. Skikkelig møkkavær !
Jeg prøvde meg ut på tur med Luna en kveld men det var med både lårhalsen og nesten livet som innsats ! Fytti så glatt. Så vi har kosa oss inne på kveldstid. Når det er mørkt når en dra om morgenen og mørkt når en kommer hjem på kvelden så synes jeg dagene er et ork.
I dag blåser det veldig i tillegg og det er ihvertfall slitsomt. Men i kveld skal jeg ha besøk og vi skal lage julekranser og kose oss. Det gleder jeg meg til.
Så slik og sånn har livet vært. Jul blir det uansett og tenk at i år skal vi få lov å feire sammen med lille Jenny. Det var en stor overraskelse at de ville komme hjem hit i år. Vi ble så glade for det . Og noen ganger tenker jeg at om vi ikke har så mye gods og gull så er vi likevel ufattelig rike som har fått Jenny ! I går kveld satt jeg og skrev ferdig årets julekort. Og da leser jeg som regel igjennom de vi fikk i fjor. Og tenk så mye som skjer på et år . Noen faller fra. Andre kommer til. Dårlig vær, fint vær, reiser , gleder og sorger. Det er mye å få plass til i et år. Men det er vel det som er å leve.
Men nå har jeg skrevet meg helt bort og ut på viddene så nå er det jammen på tide å pakke seg ut døra. I dag har jeg bibliotekdag på jobben og det liker jeg så godt. I morgen er det helg og denne helgen må bare brukes til litt juletenkning. Gaver og ting og tang må vel snart på plass. Og så vil jeg jo ha litt kos også. Mulig det vil snike seg inn en nisse eller to i løpet av helga også . Foreløpig har det vært ganske rolig på stabburet men jeg tror de begynner å våkne opp nå ja. Sist helg tusla det tre stykker over tunet . De sitter stille og rolig under et bord i gangen men jeg ser dem nok.....
Det har da blitt noen bilder men jeg har ikke hel system i det rotet så det får bli det det blir.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar