Tirsdag

Det er tidlig tirsdags morgen. Ute er det helt klart og himmelen i øst lover en fin dag . Det begynner gudskjelov å bli lyst og fint på morgenen også. Snart vår tenker jeg . Det er ihvertfall deilig å kunne gå ut med bikkja etter middag i sånn noenlunde dagslys. Men så hender det at man går for langt og så er det bek-mørkt når man går hjem . Eller som i går, at man plutselig hører det knake i skogen og ser djupe spor i veikanten og så skjønner man at her han det jammen tråkka elg ganske nettopp. Jeg er livredd elg jeg så da går turen fort hjem igjen.

Helga som var gikk akkurat like fort som alle andre helger. Fredag kveld på sofaen så tenker man at man har en laaaaaaang helg med to hele dager fri forran seg . Men hvor blir det egentlig av. Det er mulig jeg begynner å bli surrete men noen ganger er det faktisk greit å sette seg ned og skrive litt om hva helga inneholder for ellers så tror jeg jammen den bare svever forbi. Fredag kveld skjedde rett og slett ingenting. Men gubben min hadde vært flink og gjort endel av de husmortingene jeg sukka over at jeg måtte gjøre den kvelden og det var jeg glad for. Så da ble det strikketøyet og tv for meg i stedet .  Lørdag morgen våknet vi opp til snøvær og vind. Ikke noe utevær akkurat. Fredag ble jeg så inspirert av elevene på IP som lagde potetlumper sammen med bygdekvinnelaget og det lå og murra i bakhodet . Så da været tilsa inneliv satte jeg igang med lompebakst i stedet. Jeg kan ikke si jeg ble helt fornøyd. Litt research viste at det finnes et utall av oppskrifter så jeg har vel et stykke igjen før jeg finner den jeg vil ha. Men lomper ble det nå.

På ettermiddagen klarnet det opp og vi fikk oss en tur ut med bikkjene. Men den stakkars lille pølsehunden så ut som en stor marshmellow innen vi kom oss hjem. Så på kvelden  var det fra men barbermaskina og så ble potene og beina stelt og barbert. Bare tull at vi ikke har gjort det før.  Det ble også tid for en liten tur ned på heimen til den lille damen. Jeg gir meg ende over for den damen. Hun som for bare noen dager siden var på sykehuset og fikk konstatert brudd i bekkenet , ja hun satt blid og fornøyd i rullestolen sin og var strålende fornøyd med å få besøk. Hun er seig den dama ! Akkurat denne dagen snakket vi om at nå i april har mor faktisk vært Numedal i 60 år ! Men likevel snakker hun ikke mye østlandsdialekt nei. Nei, hun holder på Jær-målet og det ville hun fortsette med så lenge hun levde sa hun. Det ble en koselig time på heimen denne lørdagen selv om det nå er mer og mer som forsvinner fra husk og hjerne. Så får vi bare prøve å forsterke det som fortsatt sitter og som hun har glede av å snakke om.

Søndagen kom med strålende sol. Vi tok det ganske så med ro fra morningen. Jeg har nemlig en plan om å prøve å ignorere undergangsalderen ihjel. Ikke at jeg tror det hjelper men jeg vet ihvertfall at stress er noe av det verste  man kan utsettes for. Så årets gode forsett er å ta livet mer med ro. SÅ får alt det andre komme av seg selv.
Vi fikk oss en god rusletur med bikkjene i sola på søndag også før gubben spanderte fiskemiddag på vertshuset . Det var jo endel sport på TVn i helga og en av oss (og det er ikke meg) ville jo ha med seg litt av det også.
Å legge seg tidlig på en søndagskveld fikk jeg lide for på mandags morgen. Soving en nemlig noe man skal drive med når man er ung og når man blir gammel skjønner jeg . Når man er i øvre sjikt av mellomfasen og dertil godt inne i undergangsalderen , ja da er soving en meget overvurdert greie. Men, så våkner man på sakte vis da i det minste. Og man kommer seg tidlig på jobb. Aldri så gæli , så er det godt for noe.

Denne helga har det vært fullmåne og da klarte jeg jo ikke å la kamera ligge. Det er så deilig nå når skogen i Steingardhaugen er borte. Nå kommer både solog måne til sin rett. Noen avlidne sjeler har ikke dukka opp der borte i vinter heller selv om jeg har kikka godt etter både tidlig og seint. Mine evner til å se spøkelser er lik null .

Men nå er det da altså tirsdags morgen og det er på tide å komme seg ut av huset . Den lille golfen min er på plass på tunet igjen og nye flotte lånebiler er levert. Moro så lenge det varte.
Ute i verden snakkes det om kald krig og atomned/opp-rusting. I Kongsberg tusler en gruppe skumle typer rundt og leker borgervern. Jeg blir kald av skrekk med tanken på at slike krefter faktisk får lov til å ferdes fritt. Men , når kommunen ansetter pensjonerte politimenn for å passe på barnehager , ja da er vel egentlig lista lagt. Fremmedfrykten er tydeligvis større enn vettet.

Fredag

Det er fredag og helga dukka sånn plutselig opp igjen. Det jeg trodde skulle bli en lang uke ble visst bare som en fjert i en kurvstol. Att og fram og borte vekk. Været har nok engang blitt kaldt og fint . Kan ikke klage på det ihvertfall. Jeg har også kjørt rundt i kliss ny bil hele uken. Ja til og med to forskjellige og det er jo litt luksus da. Selv om jeg nok ikke ville kjøpt noen av dem.  Onsdag morgen skulle liksom gubben ha den nye lånebilen men slik gikk det ikke. Da jeg skulle dra hadde nemlig lyset gått på rexton og siden jeg drar før det er lyst og golfen min er parkert på Rødberg , ja så bare måtte jeg ta Tivolibilen. Jeg kom meg på jobb selv om jeg ikke klarte å finne ut hvordan man fikk på varmeapparetet. Men det var jo ikke bilen sin skyld...
Det var forresten en aldeles flott himmel den morgenenog det måtte behørig fotograferes.
Vi får gudskjelov daglige oppdateringer om den lille frøkna i Trondheim. Og du verden som hun vokser. Nå går hun over gulvet hvis hun holder seg i vogna si. Og i dag fikk jeg film hvor hun har lang samtale med dukken sin. Vi går glipp av så mye men slik er det nå bare.

Onsdag var det ikke mange elever på skolen fordi alle dro på utdanningsmesse i Oslo. Og da benyttet jeg anledningen til å dra til Kongsberg for å fikse enkelte nødvendige ting. Jeg må nemlig ha nye briller. Klippe håret skulle jeg også. Men , pleier ting å bli som jeg planlegger ? Neida. Sjelden det .  Gubben ville jo også være med nedoevr for han ville jo kjøre ny bil kan vite. Men da vi kjørte nedover fikk jeg telefon om at den lille damen på heimen hadde falt og hun var på vei nedover i sykebil . Så da ble det ganske raskt "change of plans". Jeg rakk optikeren. Fikk tatt synsundersøkelsen også. Brillene jeg kjøpte aner jeg ikke hvordan så ut. Tror ikke jeg så meg selv i speilet engang for det var det ikke tid til. Så jeg stoler på damen i butikken og gubben min. Og ser det for ille ut er det deres skyld.
Så ble det 4 timer i en gang på sykehuset før en ung turnuslege konstanterte et brudd i bekkenet og sendte den lille damen hjem igjen. Jeg tror kanskje den legen hadde dårlig hørsel siden jeg måtte fortelle han gjentatte ganger at mor er dement og at han faktisk måtte spørre meg om ting. Og jeg lurer også på om han aldri hadde hørt om sykehjem for han spurte den lille damen flere ganger om hun fikk hjelp nok i hjemmet. My god !!! Men vi har ihvertfall noen fantastiske ambulansefolk som faktisk fikk ordnet det slik at hun fikk kjøre opp igjen med de samme folkene som kjørte henne ned.
Vi sveiva såvidt innom stortorget før vi dro hjemover. Jeg skulle kjøpt litt klær men skjønte fort at  små prøverom ikke var tingen etter en slik ettermiddag nei. Vi var innom heimen på vei hjem og der lå det en lykelig liten dame tilsengs. Glad for å ha kommet heim igjen. Nå må hun ta det med ro en stund.

Torsdag var det faktisk litt gråvær men verden stopper jo ikke opp for det . Jeg starta dagen kl 05 , slik er det bare iblandt, og da kommer en seg tidlig på jobb. Men , så er man desto trøttere på kvelden . Men en heklet gryteklut klarte jeg nå å produsere likevel.Fint å få brukt opp noe restegarn og så er det jo snart påske.
Og i dag er det altså fredag . Helga har ingen planer i seg men jeg tviler ikke på at dagene går fort nok likevel.

Tirsdag.

Ei uke har gått og det ser nesten ut til å bli sånn tirsdagsbloggesiden dette. Ja ja , kunne vel vært verre. Uka som gikk var en mildere uke hva været angikk. Nullføre, is og tung snø sto på programmet. Golfen min var på bilsykehuset til en forandring . Den bilen begynner å bli kostbar. Men nå skal vi faktisk ha en flunkende ny SSangYoung Tivoli i en uke ! Gubben har nemlig vunnet en uke med den bilen. he he spørs om vi får plass . Den er visst liten. Men moro lell. Blir vel eneste gangen i livet vi får sjansen til å kjøre kliss ny bil.
Men forrige uke gikk mest som i en døs. Formen var ganske så dårlig selv om jeg knaska antibiotika til den store gullmedalje. Men da torsdagen kom var jeg sterkt i tvil om dette hjelp stort. Så da tusla jeg meg til legen igjen og vi ble enige om at jeg nok kom til å overleve men at det kanskje var lurt  ta en langhelg.  Så fredag var det lavt tempo og mest sofaliv for mitt vedkommende. Ja, jeg hekla litt da. Noe må man jo ha i fingerne. Et par grytekluter så dagens lys og da jeg var ferdig tenkte jeg plutselig at , herregud , jeg har visst blitt som mora mi ! Hun hekla alltid slike grytekluter hun.
Lørdag var det en flott  iskald dag. Masse fornuftige mennesker dro til fjells og gikk sporty lange turer på ski. Men ikke vi da. Nei vi tusla en forsiktig tur inn til Barkejuvet . Som et satt gammelt ektepar lirka vi oss oppover på isen. Mangla vel egentlig bare hver vår stav så hadde det vært fullkomment . Herregud ! Du snakker om klein form. Men på den annen siden var vi såpass sporty at vi i det minste prøvde , selv med kroppen full av skumle piller og sånn.
Jeg stramma meg opp og bakte litt også. Det var jo tross alt morsdagshelg og damer i min alder har et innebygget morsdagsgen som slår inn. Til tross for flere forsøk igjennom tidene på å legge dette dødt. Lørdagskvelden ble tilbragt i horisontalen forran TVn. Det er deilig med stor sofa !! Og vi fikk vel med oss noe ungdoms-OL greier også.

 Søndag var også en kald men fin dag . Vi dro på bygdeheimen og til Toen. Mødre er det overalt og hedres den som hedres bør. Da vi kom hjem var vi stappfulle av kaker og kaffe men vi fikk oss en tusletur i sola denne dagen også.
Og så var det ny uke. Jeg la meg tidlig søndag kveld og jammen starta mandagen tidlig og. Kl. 05 satt nemlig Bølle Jølle utenfor soveromsdøra og skreik. Og tro meg, den katten skriker ! Hjerteskjærende , bare slik en skikkelig hannkatt kan. Den kjære gubben min hadde nemlig glemt å ha ut katten før vi la oss og kl 05 måtte pusen ut. Milde himmel. Jeg tror jeg sto på gulvet før jeg fikk opp øya og at ikke hjertet bare hoppa ut av brystet og dansa samba på gulvet , ja det er et under . Så, da pusen var ute og pulsen var nede var det jo bare å stå opp da. Får jo ikke sove igjen etter slike sjokk.  men så fikk jeg en lang god stund på morningen og det har damer i undergangsalderen veldig godt av.
Og nå er det altså tirsdag . Snart midt i uka og nesten helg igjen. he he
I kveld skal jeg kose meg med å se på  Villmarkens voktere på nrk. Jeg liker så godt den serien og akkurat i kveld er det også med en vi kjenner godt . Det blir stas ! De gjør en flott og viktig jobb.
Men førs av alt skal det jobbes . Bibliotekdag for meg i dag og det er alltid veldig bra. Vi har så fine ungdommer på den skolen altså !!

Forrige helg så vi en film som heter "100 åringen som klatret ut av et vindu og forsvant" . Svensk film . Strålende film ! Morsom til det hysteriske men med en undertone som er full av alvor. Og den har jeg tenkt mye på . Livet er nemlig fullt av tilfeldigheter. Enkelte dypere sjeler vil helt sikkert kalle tilfeldighetene for en slags skjebne. Jeg tror faktisk ikke på skjebnen . Men jeg tror på tilfeldigheter. Og livet er fullt av tilfeldigheter. Vi lever i ei tid hvor vi får absolutt alt servert rett inn i stua. Død, naturkatastrofer, krig. Det er ingen grenser lenger.  Og det er faktisk helt tilfeldig at det er meg som er utenfor tv-skjermen og ikke inni. 

Tirsdag

Vips, så var vi langt inne i februar ! 2016 ser ut til å bli et slikt racefartår. Været har gått fra kaldt til vått. Sist torsdag snudde det og plutselig var det varmegrader og ekstremføre for lårhalser og sånn.
Jeg har gått med et vondt nesegrev siden i november og på torsdag måtte jeg kreke meg til legen. Og det var visst lurt siden kroppen var full av ekkel crp og feber.  Fredag morgen tenkte jeg at det måtte være bare tull for jeg følte meg ganske pigg. Men, det var en dum ide å dra på jobb . Så det ble halv dag og hjem til sofaen og piller.  Fredag var det forresten to burtsdager i fæmilien. Og den ene ble feiret på kjøkkengulvet med en blanding av kylling, elg og svinekjøtt. Det er den raskeste burtsdagskakespisinga som har forekommet . Dina fylte 10 år og holder seg godt. I menneskeår så tilsvarer det vel 70 og hun har ikke mye grå hår på snuta til å være så gammel. Litt krank i ledd og med diabetes men pytt pytt, det går fint. 
Den andre jubilanten var vi ut å besøkte på lørdag . Og jammen holder hun seg godt hun og. De er ikke så innmari langt unna hverandre i menneskeår hun og bikkja men bikkja er nå eldst.
Vi fikk koselig prat og deilig kake. Og så fikk vi gått igjennom to store poser med gamle bilder og ikke minst filmer som far Auestad hadde lagt sirlig vekk. Nå er de hos meg og jeg er litt usikker på hvordan jeg skal få gått igjennom alt sammen. Men jeg skal ihvertfall klare det . På 40,50,60 tallet var det tydeligvis ikke så dyrt å gå til fotograf. Og i vår familie har de vært flinke til det . Så det var en bra bunke med fotografbilder som vi nesten ikke visste hvem var engang. Men vi fikk sortert det og nå skal det få komme til sin egen familie. Litt andre rariteter fant vi også. SLik som denne artikkelen fra Sandnesposter . Her er alle søsknene til mor avbildet og tilsammen var det 595 år den gangen .

En litt morsom historie må jeg skrive ned i den forbindelse. Mor hadde en barndomsvenninne som sammen med mannen sin flyttet til Åmli. De kjøpte seg en gård der. Da jeg var liten var vi altid innom der når vi dro til Jæren. Ofte var vi innom både på vei bort og hjem. Noen ganger sov vi der og veldig ofte fikk vi middag . Jeg vet at jeg regnet dem som familie og lenge trodde jeg vel også at de var det . Den familien hadde flere unger som var sånn omtrent på vår alder og vi hadde mye moro. De drev også med pelsdyr og for en som var mer eller mindre gal etter alt med pels , var det fantastisk å komme dit. Merkelig nok tror jeg aldri at jeg tenkte tanken engang at pelsdyrnæringen skulle være så forferdelig fæl som alle synes i dag . .. hm..
Vel, da skolen startet i høst ble det ansatt en assistent som hadde samme etternavn som mors venninne og som snakket sørlandsdialekt. Jeg måtte bare spørre ! Og jammen, det viste seg at hun var barnebarn til mors venninne og datter til en av de jeg hadde lekt med som barn. Verden er ikke så innmari stor nei. Det var ganske moro. Så, etter fotoryddingen på lørdag fikk denne jenta en bunke fotografier av meg i går. Brudebilde av mors venninne og barnebilder av ungene. Det var ganske stas å se hvor glad hun ble for det . Så det gleda meg og jeg vet at det ihvertfall hadde gleda mor. Jeg skal fortelle mor det om og om igjen... for det må man .

Søndag var hue fullt av bomull i tillegg til at nesa var full av gudvethva . så den dagen ble stort sett tilbragt på sofaen. Det var fastelavensøndag så jeg klarte å få surra til noen hveteboller og krem men det var også alt. I år har jeg ikke fått tak i fastelavensris. Det er litt synd . Men det går vel av moten det og.
Søndag kveld begynte det å snø og det var ihvertfall jeg glad for. Jeg hadde nemlig grua meg til å ut på isen å seile nedover bakkene på jobb mandag morgen. Men det slapp jeg . Det var fin helt ned til Kjemhusjordet . Men der var det dritglatt. Så regna det hele dagen . usjamei.
Den lille vakre damen i Trondheim vokser og blir så stor. Nå stabber hun avsted etter dokkevogna si og hun viser hvor stor hun er.
I Kongsberg har de hatt influensa og tatt livet med ro men nå jobbes det med hustegninger og bankmøter . Mye å ordne opp i. De er flinke.
Ute i verden kan man jammen lure på om ting er i ferd med å gå helt av skaftet. I Oslo demonstrerte man til støtte for en minister som helst vil putte flyktninger i fengsel. Og på Kongsberg har de ansatt en politimann for å passe på en barnehage ved siden av et asylmottak. Hva slags signaler gir vi ungene våre ? Hvor lang , eller kort , er nå veien til et samfunn hvor vi sorterer mennesker etter samme kriterier som man gjorde i krigsåra . Jeg blir helt kvalm jeg . Det føles utrygt å være menneske. Ja for det er vel det vi alle er eller??
Kontrastene er store og når jeg sukker over at jeg synes mitt barnebarn er langt unna så kan jeg ikke forestille meg hvordan det må være å ha sendt barn og barnebarn ut i en liten båt på et kaldt stort hav og til en uviss skjebne. Jeg kjenner at jeg er glad for at  de bestemødre ikke vet hva som virkelig skjer . ...