Jeg starta litt tidlig for det var så spennende og da klarer jeg ikke sove lenge. Jeg dro ned og handla litt småtteri slik at vi hadde litt å servere gjestene som skulle komme. Viktig med god start og ikke minst kaffe !! Den første som dukka opp var Ulf med metalldetektoren. Vi er så takknemlige for at han har lyst til å være med på dette prosjektet. Snakker om kunnskapsrik og interessert mann . Kan noen finne noe , ja så er det han. Dessuten har Dina falt helt for han og da er han jo godtatt da.
Etter hvert kom også arkeologen fra fylket. Vi brukte vel sånn ca to timer borti Steingardhaugen til å gå over, filosofere, klø oss i hue og fantasere. Uten at vi ble mer klok av det . Ulf gikk i gang med søking med en gang han og det dukket opp metall i småbiter både her og der . Men ikke noe sensasjonelt eller viktig egentlig. Etter et par timer måtte arkeologen dra videre til Tunhovd men han ville komme innom igjen på veien hjem og da kanskje ha med seg en annen ekspert. Dette var en forsker fra kulturhistorisk museum i Oslo. Ja ja tenkte vi.. og satte i gang med andre sysler. Fikk henta traktoren i Landrud og beisa ferdig leveggen og litt småtteri.
Metalldetektormannen jobba trøstig videre. Jeg skulle jo gjerne dilta i beina på han hele dagen men den stakkars mannen skulle slippe det . Jeg syntes imidlertid det var viktig å sjekke at han hadde det bra så å tusle borti og spørre om han var tørst eller noe det er vel lov. he he Og da det var gått enda et par timer ringte jammen arkeologen igjen og sa at han og forskeren kom . I Tunhovd hadde det de skulle se på drukna og da var de jo ferdig der fort. Og så var vi plutselig fem stykker som saumfor Steingardhaugen. Noen konklusjon klarte ingen å komme til. Ikke alle var vel helt enige hverken med seg selv eller andre heller men. Alle tror vel dette har med Nordmannsslepa å gjøre. Ingen tvil om det .
Og mest trolig er det slik at her ble dyra holdt innesperra mens de overnatta eller venta på å komme seg over vidda. Om det har vært et oppkomme av vann i hullet i bunnen vet vi ikke. Men det kan det ha vært. Øverst i høyre hjørnet kan det ha vært muret opp et lite skur eller hytte. Men det vet vi heller ikke helt. Altså masse om og men og hvis og atte her .
Uansett så dro nå ekspertene av sted og overlot til metalldetektormannen og eventuelt stadfeste med funn. Og her er det mye å lete i så det vil tiden vise. Vi ønsket å få frem at vi vil hugge og rydde men hvordan og om det måtte det offentlige bestemme. Nå venter vi og ser om vi får noe tilskudd til dette. Den hogsten som må gjøres her vil bli ganske kostbar fordi det må hogges manuelt og forsiktig .
Dina stakkar synes det ble mye styr og altfor mange folk å passe på i skogen. Hvordan skal en liten hund klare å vite hvor alle er til enhver tid når de virrer rundt på den måten. Så nå er hun utslitt. Det er jammen nesten vi og for det blir mye å fordøye på en gang. Men en veldig flott og positiv dag har det vært. Vi sitter altså på et fornminne av kulturhistorisk verdi som vi må ta godt vare på . Og det skal vi nok klare.
Nå tror jeg vi skal handle litt og slappe av i skyggen resten av dagen . Ingen lang tur på meg og Luna i dag . Men det kommer en dag i morra og ! Denne dagen har i hvert fall vært spesiell !
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar