Torsdag

Torsdag morgen. Ute er det kommet litt nysnø i løpet av natta. Det er fire minus og mørkt som i en sekk. Selvfølgelig. Men julestemning det er det definitivt!
Siste arbeidsuke før jul og man skal liksom være supereffektiv. Joda, jeg har i hvert fall kommet et lite skritt videre. Og nå får det bli som det blir.
Tirsdag morgen starta jeg tidlig. Jeg hadde nemlig invitert alle mine Fagforbundsmedlemmer på julemorgenkaffe. Klokka åtte sto bordet ferdig dekket på biblioteket. Med levende lys og hjemmelaget gulrotkake. Om jeg så skal skryte litt av meg selv så så det ganske tiltalende ut egentlig. I hvert fall var det bare blide fjes som dukka opp etter hvert. Vi hadde et lite medlemsmøte og så fikk alle en blomst som en hilsen fra forbundet sitt. Det er ikke rare summen vi har pr. medlem så det rekker ikke akkurat til noe julebord akkurat. Men det rakk til en fin  blomst i det minste.

 Resten av tirsdagen jobbet jeg på biblioteket og det er faktisk veldig koselig nå når biblioteket er blitt så fint ! En annen veldig fin ting denne dagen var at de nye infotavlene kom på plass. Det betyr mer jobb på meg men likevel er det en veldig nyttig ting å jobbe med . Så hurra for det !

Tirsdags kveld slo husmor-genet inn for fullt og i løpet av kvelden var heimebrygga øl tappa på flasker , tante Karis peanøttkjeks i boks og smultringer på plass. Mandagskvelden hadde jeg også laget krumkaker så nå er jeg egentlig ferdig med baksten for denne jula. Alt ellers kan kjøpes nemlig. Krumkakene og smultringene ble laget etter oppskrifter fra boka Numedalskost. Gode oppskrifter i den boka altså ! Det eneste forskjellen jeg gjorde er selvfølgelig at det måtte være en dæsj konjakk . røra. Det hører med nemlig .

Tirsdagen ute i verden ble helt grusom . At noen kan drepe over 100 unger og i tillegg rettferdiggjøre det ut fra en eller annen religiøs overbevisning er så til de grader galt og feigt at det går ikke an. Det er nesten så man kan begynne å tvile på menneskeheten. Jeg har alltid tenkt at ondskap er noe mennesket tilegner seg . Jeg har alltid trodd at alle er i utgangspunktet født gode. Nå vet jeg ikke lenger . Dette er så ondt at det på en måte er utrolig at det kan læres.  Noen må snart få satt en stopper for galskapen !
Onsdag morgen tenkte jeg å sjekke om det var noe futt i ølflaskene før vi bar dem til kjellers. Det skal jeg si det var . For da jeg hadde rista en av dem sa det pang, og der for korken i taket. he he blir nok ikke noe dødt øl her i huset i år i hvert fall. 
Han stakkars gubben min har jobba oppi bommen sin i flere dager nå.  Der har hele systemet kollapset en smule og det er jo ganske typisk sånn en måned før hele systemet skal skiftes ut. I går holdt han på å fryse nesetippen av seg der oppe så nå blir det spennende å se om immunforsvaret hans funker som det skal eller om det blir en jul med nesa trygt pakka inn i snytepapir. Det ville i så fall ikke vært første gang .

Jeg tok meg en tur ned på bygdeheimen i går kveld. Der satt den lille damen og blomstret . Hun trodde jula var over alt og lurte fælt på hvordan vi hadde hatt det . Så fikk vi i hvert fall oppklart det og hun kunne fortsette å tenke at jula kommer snart.  Etter det tok jeg en liten tur med Luna og da snødde det . Det var en skikkelig flott førjulskveld. Den som ikke kommer i julestemning slike kvelder har helt mistet julemagien og bør sporenstreks finne igjen barnet i seg selv !

Ellers så tenker jeg på broren min hver gang jeg ser at folk har kulørte pærer i trær og på hus. Da jeg var 12 år kom nemlig broderen hjem med Flesbergs første kulørte julelyslenke ! Mor og far ble kjempestolte og lenken ble behørig dandert rundt inngangsdøra på forpakterboligen i prestegården. Der lyste de opp halve Flesberg sentrum i alle regnbuens farger. Jeg husker jeg hadde mest lyst til å flytte ! På den tiden var det kjempestas når Per kom hjem . Gjerne på siste tog og med gaver i plastposer fra det store byen. Det vil si, jeg tror han hadde en hang til å handle på bensinstasjoner faktisk. he he  Uansett var det stas når de som hadde flytta ut kom hjem. Jeg er jo yngst og husker kanskje best hvordan mor styra og redde senger og lagde all den maten hun visste de likte de som kom hjem til jul . Og jeg gleda meg i ukesvis og hadde nedtelling til familien liksom var samla under samme tak igjen. Sånn er det å være minst. Mulig jeg begynner å bli senil siden gamle minner blir veldig tydelige ettersom åra går. Dette vil uansett bli en rar jul kjenner jeg .

Da jeg kom hjem igjen i går kveld skulle vi kose oss med håndballkamp. Men da sovna jeg jammen i stolen midt i kampen jeg . Kampen var forresten ikke særlig god så det gjorde ingenting. Halve laget er visst syke og det synes jeg ikke er noe rart. Det er jo ikke akkurat slik at de unngår nærkontakt med hverandre disse spillerne.  Så vi tusla til sengs ved halv ti tiden og så var den dagen over.
Og i dag er nest siste dag før en lang etterlengtet juleferie. I morra blir nok en lang dag men også en veldig koselig dag det vet jeg jo.