Søndag

Det er søndag morgen. Den siste søndagen i juleferien min. Huttetu så fort som tiden har gått. De siste dagene har vi stort sett holdt oss i ro. Det er så glatt ute her at det går nesten ikke an å bevege seg i det hele tatt . En tin g er jo når det er is man kan se , men enda verre er det når det kommer et lag kald snø oppå elendigheten. Da er det risikosport, ja for ikke å snakke om ekstremsport å bevege seg uttafor døra !

 Fredag var det 2 januar og gubben min sin burtsdag . Han hadde ingen god dag denne burtsdagen så hele formiddagen holdt han seg i senga. Men så fikk jeg gjort masse da. Jeg sto opp og så meg rundt og tenkte at nå er jeg jammen drittlei denne julegreiene. Så vips, innen klokka slo midt på dagen var alle engler og nisser stappa i esker og huset var vaska og ordna. Etterpå fikk jeg også tatt alt av senger og soverom også. Det blir noen dyner og sengesett når alle er hjemme. Men det var ihvertfall utrolig deilig når det var gjort. Nå er alt klart til neste gang de kommer. Det ble ingen lang tur på bikkjene denne dagen men en liten tur i skogen og masse lek på jordet ble det ihvertfall.  På ettermiddagen kom Ingunn og Magnus hjem for å hente bikkja si. Daisy er verdens flotteste hund og vi er veldig glad i henne men det var egentlig helt greit å ikke ha mer enn to hunder. Den damen må nemlig aktiviseres endel. Gubben orket egentlig ikke noen feiring av dagen men han fikk masse telefoner og meldinger og det satte han stor pris på. Utpå kveld dukka det også opp noen hyttegjester som var på vei hjem og det ble en koselig kaffestund det og. Da de dro var det skikkelig vind i lufta og innen vi la oss sto det i en eneste kok ute her. Inngangen var helt attføyka og hvit.

Lørdag morgen var formen litt bedre og det var bra for da var det måking og opprensk ute. Vi måtte både på butikken og på besøk hos den lille damen på heimen så vi var nødt til å komme oss ned med bil. Men sola skinte og det var en vidunderlig vakker dag egentlig .  At det var kjempeglatt på tunet fikk gubben virkelig merke da han prøvde å snu oppe ved stallen. Da gikk den tunge Rexton nemlig bare dit isen ville og med små marginer snitta han to store steiner og min dyrebare rododendron før han sto fast i snøen midt oppe på den nye uteplassen vår. utegrillen sto to meter bak bilen og slapp med skrekken den også. Jammen var det glatt ja ! Den bilen er ganske tung så da er det greit å ha nabo med stor traktor som kan dra en opp igjen. Han brukte så ganske mye tid på å hakke opp isen med kjettingene på traktoren. Det er fremdeles skummelt ute her men det går ihvertfall an å hente ved og komme seg ut med bil.

Vi fikk en koselig stund hos den lille damen på heimen også. Hun var glad julen var over men vi ble enige om at pynten skulle få stå til over helga . Da får jeg innom å rydde litt. Det er så godt å se hvor trygg hun er på heimen. Hun sier det selv også, jeg har det så godt her sier hun. Men i hele julen har det bodd en dame på badet og det synes jeg er veldig leit. Det er en stor fare i samfunnet vårt at vi faktisk overvurderer det å bli gammel. Det vil kommet til et punkt for veldig mange hvor det å være trygg er det viktigste og det er man ikke i ensomhet selv i sitt eget hjem . Vi MÅ bygge ut flere plasser til de gamle og jeg synes faktisk vi burde komme tilbake til det som kanskje var mer som gamlehjem ejg og ikke bare sykehjem. Hjemmesykepleie er supert og familie er viktig men så lenge man ikke bor sammen vil det være mye utrygghet for den som bor alene . Jeg ønsker meg ikke en slik alderdom selv ihvertfall.

Da vi kom hjem igjen tok Luna og jeg oss en lang god skogstur vi. Det var egentlig det eneste som føltes trygt . I skogen var det nemlig ikke glatt. Ikke er det så veldig mye snø heller . Vi burde være enda flinkere til å bruke skogen selv på vinteren. Jeg har jo truger så de får vel komme frem i vinter. Luna derimot er ei skikkelig pyse og liker slett ikke å vasse i snø. Sola skinte så fint mellom trær og kvister og det var sol i alle tretoppene . Spennende lys . Luna er ikke så veldig glad når mor skal ta bilder i skogen men hun slapp ikke unna denne gangen heller og har det ikke så fælt som det ser ut til.

Resten av lørdagen ble tilbragt forran TVn. Nytt år og nye programmer. Vi fikk med oss både "hver gang vi møtes" og "mesternes mester" . Og gubben fikk sett endel sport også.  Alle snakket om det flotte nordlyset som skulle være synlig utpå natt men jeg så ikke noe til det så da klokka runda midnatt gikk jeg og la meg. Jeg var oppe engang i natt også og mysa ut i nattemørket men himmelen hadde masse stjerner og det var også alt.

I dag var det verdens vakreste soloppgang over Senhovd når vi spiste frokost. Og i dag er siste dag av ferien altså. I morra er det opp i otta og full fart med elever og kollegaer igjen. Og jeg vet jo hvor fort våren går så det er bare å trekke pusten og henge med. I slutten av måneden skal jeg til Trondheim og hjelpe til med litt vask for de unge som skal flytte. Det gleder jeg meg til. Skal bli moro å se hvordan de får det . Er så godt å se at de nå lager seg et hjem.
Fredag kveld når vi satt her og var nesten litt sånn "inneiset" så kom jeg til å tenke på noen vintre vi hadde mens vi bodde på Sønstegard i Flesberg. Vi flyttet derfra da jeg var 10 år så dette må ha vært sånn rundt 1969-70. Da var det noen vintre med lite snø og mye is. På Sønstegard gikk det en bekk langs hele jordet som omkranset tunet. Bekken gikk også under gårdsveien i en fint oppmuret undergang. Det var ikke noe betongrør der nei. Ihvertfall kan jeg huske en nyttårsaften hvor mor og far samlet mange venner hjemme hos oss. Det var Simensen, Krokmogen, Bekkjin, og Rånes . Og det kan godt hende det var flere også. Ihvertfall var vi noen flere unger som var ute hele kvelden og lekte i den bekken. Den hadde nemlig kjøvd og blitt til en lang rutsjebane. Vi sprang opp hele jordet og så fikk vi tomme melsekker (de var grønne og det sto Felleskjøpet på dem) av far og så lå vi på hver vår sånn mens vi seila ned hele jordet og under veien før vi stoppa. Jeg kan huske hvor moro det var og vi var ute helt til vi gikk inn i det nye året. Ingen sa noe om at det var farlig men det var det sikkert. Vi hadde det bare utrolig morro i den bekken vi.

Men nå lukter det kaffe her og på TVn er det sport. Jeg er vel ikke akkurat så innmari interesert i akkurat det men jeg har litt jobbing jeg skal gjøre jeg og så må vi vel få til litt middag etterhvert kanskje . En liten jakke til en liten jente begynner også å ta form og det skal nok bli mere strikking utover vinteren også. Og i vinduskarmen kommer det en litt forsinket juleblomst som jeg skal ha gleden av utover i januar. En hvit amaryllis. Det vakreste som finnes.