Torsdag

Det er tidlig torsdag morgen. Ute er det en liten kuldegrad og himmelen i øst har en deilig rosa glød. Kanksje blir dagen fin ? Jeg har vært våken siden 04.44. Jeg la meg tidlig i går fordi jeg var så trøtt og så glemte jeg å slå av lyden på mobilen. Og 04.44 tikka det inn en snapp fra sønnen i Trondheim. Han satt på flybussen på vei til Værnes og fly til Nederland. Men han kan gladelig vekke meg når som helst for det er så koselig hver gang jeg få en snapp. Da vet jeg jo at mens han satt på flybussen 04.44 så droppa han innom en liten tanke om mamman sin. Sånt liker vi mammaer nemlig !
Tirsdag var en grå tung dag. Regn i lufta og skyer som lå nesten nede på bakken. Jeg var på jobb som vanlig og etter jobb og middag sovna gubben på stuegulvet mens jeg gikk Kjørkjebygde med bikkjene. Så var jeg innom bygdeheimen med nye sklisokker før jeg svinga bortom på andre siden av dalen. Måtte jo vise frem litt bilder fra Trondheimsturen. Den turen lever jeg nok lenge på. Kosa meg fælt !

I går var det også en grå litt kald dag . Ikke noe å rope hurra for egentlig  når det gjaldt været. Men en ser jo at selv om sola ikke er fremme så forsvinner snøen smått om senn hele tiden .  Det var en skikkelig travel dag på jobb. Midt på dagen måtte jeg også ut å kjøre en tur men det er bare sånn man må iblandt . Her på skolen gjør vi det meste for elevene våre ja.
Gubben var gudskjelov bedre i går og da er det akkurat som om lufta er litt lettere i hele Lien også.
Men midt i alt det grå var det som om sola plutselig kom spaserende inn skoledøra en gang etter lunsj. En av våre nye lands damer (og en av mine nye venner) har vært i Norge i 5 år. Hun kom hit med 4 av sine barn mens mannen og 3 barn til ble igjen i hjemlandet . Sist torsdag kom mann og barn hit til landet og familien er gjenforent. Jeg har aldri i mitt liv sett ett menneske som har utstrålt så mye glede . Et vidunderlig syn. Tenk deg at du ikke har sett barna dine på 5 år. Tenk deg å måtte forlate en 3 åring på andre siden av kloden og så ikke se barnet på 5 år. Jeg kjenner at jeg kanskje ville gått til grunne . Men mennesker går ikke til grunne for det . Mennesker retter ryggen , biter tenna sammen og håper på at alt skal ordne seg til slutt. Det kalles vel overlevelses instinkt.  Jeg gleder meg så med dem ale sammen og er så takknemlig for at vi som har fått lov til å bli kjent med et så sterkt menneske også fikk lov til å dele en så stor glede. Og så tenker jeg at vi har det godt vi som slipper å ta sånne valg som denne mamman har måttet gjøre.
Da jeg kom hjem i går var hodet fremdeles fullt av den gleden . Og det er godt å ha sånne opplevelser. Etter middag skulle gubben på møte på Fjellstua og jeg fulgte med innover et styke og så gikk bikkjene og jeg hjem igjen. Det er sølete etter veiene nå og Dina  så ut som om hun hadde falt i en mørtelbøtte da vi kom hjem. Det var bare å brette opp ermene og få badet den lille prinsessa. Det satt som betonklumper og vi brukte lang tid på å få pelsen iorden . I kveld skal hun få slippe ut på tur tror jeg .

Jeg brukte resten av kvelden på å strikke. Nå er det en liten kjole i masse farger som skal fikses. Det er nå veldig koselig dette farmor greiene da. I går fant jeg også en kjole som jeg tok frem og hengte på en henger . Den er sydd til meg av min farmor. Den er gul og ganske så 60-talls preget men kvaliteten er helt fin. Jeg fortalte den vordende moren om kjolen i helga og hun ville gjerne se den . Kanskje kan den om et par år prøves av en liten Trønderfrøken. Kjole som farmor har brukt og som tippoldemor har sydd. Det hadde vært noe det .
I dag er det altså torsdag og jeg skal snart dra på jobb. Etter jobb skal jeg på et møte og så tenker jeg at denne dagen er over . I morra er det en litt spesiell dag for da er det 90 % solformørkelse i Norge. Fra ca kl. 10 til ca. kl 12 vil solen langsomt forsvinne bak månen for så å dukke opp igjen. Vi kan jo bare håpe på fint vær så vi får se fenomenet men det er vel tvilsomt . Det er spådd rSentralbankegn . Forrige gang det var en slik solformørkelse i Norge var i 1954. Grunnen til at jeg vet det er at det var mens mor lå på sykehuset og hadde fått Per. Hun fortalte at fuglene sluttet og synge og det ble ganske mørkt. Nå blir det 46 år til neste gang og det slipper vel ihvertfall jeg å oppleve.
Ute i verden har endelig noen meldt inn mistillitt til en av ministrene. Justisministeren denne gangen og så får vi bare håpe noen gjør det samme med helseministeren. Denne regjeringen kan ikke overleve hvis alle vi andre skal det . I Sverige har det vært skyting i natt ser jeg og det begynner grusomt nok å bli så vanlig at man ikke blunker engang .
Sentralbanksjefen skal vel snakke om renta i dag og det er jo alltid spennende det .
Men nå må jeg komme meg ut døra . Blir dårlig med bilder på gåværsdager så jeg får heller kose meg med noen fra helga og legge ut dem i stedet .