Tirsdag

Det er tirsdag og vi er omtrent midt i april. I dag kom vinteren litt på besøk igjen og da vi våknet var det hvitt overalt og det snødde. Men det er vel egentlig helt etter boka for godt vårvær det .  Når denne reiser tar den nok også noe av den gamle vintersnøen med seg . Gjør ikke noe det . Det er ei herlig tid når en kan gå nesten tørrskodd bort i Steingardhaugen med bikkjene på tisse-lufte-tur.  Det er herlig når en våkner opp i lys og når en kan gå seg en skikkelig kveldstur uten hodelykt og refleksvest.  Men, våren er jo også ei tid for ettertanke og ensomhet for mange . At det hele tiden strømmer mot oss med nye spirer, farger og liv gjør at  kontrasten til det motsatte blir skremmende stor og tydelig .  I går var jeg i Oslo og vi hadde en samling rundt nedsetting av Per sin urne. Det var også en kontrastfylt opplevelse. Han har fått  hvile på en gravlund i Bærum .

 Et flott sted med utsikt over Oslo og Oslofjorden. Nærhet til alle stedene der inne som han kjente veldig godt . Og nærhet til familien hans.  Kontrastfylt fordi det selvfølgelig var vedmodig å tenke på at det er akkurat han , men likevel vakkert fordi gravlunden var omgitt av skog og marker fulle av blåveis. Fuglesang og rådyr i skogkanten. Et perfekt sted for en som Per egentlig .  Jeg er veldig glad jeg fikk være med .

Men , nå begynte jeg egentlig i feil ende av de siste dager . Jeg skulle jo egentlig starta med søndagen. Det blir visst en litt bakvendtland-blogg denne gangen. Men søndag var altså først. Vi prøvde liksom å komme oss igang tidlig for denne dagen skulle det jobbes med brevpakking. Ute var det mye vær kan vi vel si. Det var vind, sol, regn, hagl og snø i løpet av dagen. Nesten alle årstidene på en gang det .  Vi kom oss i gang med pakking og selv om vi brukte litt tid i begynnelsen kom vi fort inn i et samlebåndtempo. Her må alt sjekkes og dobbeltsjekkes slik at alle abbonentene får riktig kort. Og jammen klarte vi å få ferdig 300 konvolutter ! Og da var det jo bare 1200 igjen . he he  Vi var ganske stive i nakken da vi ga oss utpå dag. I Kongsberg var det en ung dame som fylte 15 og vi var bedt på kaffe. På vei til Kongsberg stoppa vi på Lampeland og spiste middag . Der hadde jeg en morsom opplevelse da en fyr stoppa meg og sa ; nei, er det ikke Ingrid Bjørnhov da ? ha ha ha  Nå har jeg hørt det og ! Mannen ga seg nesten ikke da jeg en smule flau bedyret at nei, jeg kan er nok ikke det . Jeg kan ikke spille piano engang ! Hm.. det må være det grå håret. Ingrid Bjørnhov er jo også av det tøffe gårhåra slaget. he he  Morsom opplevelse ihvertfall og slett ikke den verste dama man kan bli forvekslet med !  Da vi dro nedover var det snøstorm i Lien så vi tok med oss bikkjene i bilen vi. Tenkte at det var sikkert helt greit. Det var det jo også,  men da vi kom til Kongsberg var det sol og fint vær selvfølgelig . Makan til ustabilt vær og store forskjeller !

Mandag morgen var det et flott vær og siden jeg skulle dra til Oslo visste jeg jo at det sikkert var enda varmere der . Så da blir jo som alltid det store spørsmålet hva man skal ha på seg da. Våren er litt vanskelig sånn den . Men det var slett ikke så varmt likevel. Det er sola som varmer . Lufta er ennå kald og litt vinterlig . Det var ettermiddag før vi var hjemme igjen og da hadde jeg litt program før vi skulle pakke videre. Først var det Kjørkjebygde rundt i full fart med to bikkjer og så var det å dra på besøk hos den lille damen på heimen. Hun hadde en litt dårlig dag i går og slike dager er hun ikke helt klar. Da drømmer hun kanskje mye og plutselig så har hun hatt selskap av både den ene og den andre. Litt engstlig blir hun også. Men vi fikk nå skravla oss frem til at alle har det bra og ingen har dratt son vei og blitt borte. Så hun trodde hun kunne sove trygt . Hjemme igjen var det bare å gyve løs på brevbunken igjen og jammen fikk vi pakka 200 brev på ei kveldsøkt.
Og nå er det altså tirsdag . Tror nok det skal pakkes litt i kveld og . Og når er ihvertfall 500 brev sendt avsted i posten .  Men først middag og trimtur.  Gubben sjøl styrer som best han kan . Det er mye som må organiseres når bomanlegget trenger nye kabler og utstyr. Alt skal samkjøres og være på plass til et gitt klokkeslett en bestemt dato. Blir spennende og bra. Og kjenner jeg mannen rett stemmer alt sammen også. Ordet perfeksjonist hører sammen med den karen.
I dag tidlig , i snø og ruskevær , kom selvfølgelig bjørkefinken. Den fryser så innmari når det snør men likevel ser det nesten ut som om den kommer med disse vårsnøbygene. Og utrolig vakker fugl er det. Det var hektisk aktivitet i snøværet på fuglebrettet da jeg dro på jobb.
Men nå får det være nok skriving for i dag . Må vel spare litt nyheter til en annen dag også.