Onsdag

Det er grytidliog onsdag morgen. Ute er det mørkt men i øst kommer det ei gulrød stripe i himmelranden og det lover for en flott dag . Temperaturmåleren viser minus 2,3 grader og golfen min er hvit av rimfrost. Nå står den og putrer og skal forhåpentlig bli varm og isfri til jeg skal dra på jobb. I heimen råder det ro og stillhet og det ligger to bikkjer her som skjønner at de skal være alene en hel lang dag . Huff.. Særlig Dina savner nok far veldig . Far derimot savner sikkert Dina også. Men han er på Drammen sykehus og venter. Ja, det er stort sett venting man driver mend nemlig når man er innlagt på sykehus. Men nå surrer jeg meg vekk her og får vel prøve å ta dagene i litt riktig rekkefølge. Dagene har vært travle og innhldsrike nemlig.

Fredag morgen dro jeg på jobb som vanlig selv om jeg aller helst ville være hjemme. Den dagen kom det nemlig storfint besøk til gards. Trønderne tøffa seg sørover i landet gjennom natta og kom med tog til Kongsberg på morningen. Gubben dro ned og hentet dem. Jeg gikk på jobb og kunne ikke få timene til å gå fort nok . Så da klokka var en halv time før ful tid pakka jeg veska og låste døra. Og når en kan komme hjem til en slik liten herlighet som lille Jenny ja da er dagen god. Vi fikk en kjempekoselig helg sammen. Mye familie. Ingunn og Magnus kom også hjem og det er neimen ikke ofte vi er alle samla . Så det var skikkelig koselig. Begge oldemødrene fikk også litt tid men Jenny og det tror jeg de satte pris på .

 Men helga gikk fort og mandag morgen kom fort den og. Da jeg skulle dra på jobb den morgenen kom Amund ned med Jenny og da så vi at hun kjente oss og var helt bevisst på det . Og den dagen skulle de selvfølgelig dra igjen. Men sånn er det bare.

Mandag skulle gubben legges inn i Drammen og han for avsted med buss på morningen. Jeg jobba halv dag og så kjørte jeg gjestene til toget på Kongsberg. Nå var det takk for denne gang. Men nå blir det ikke så lenge til neste gang. I slutten av november drar vi oppover på besøk. Jeg gleder meg !!

Jeg benytta anledningen til litt shopping når jeg først var på byen. Men det var liksom ikke helt min dag skjønte jeg etterhvert. Hør bare . Først var jeg hos Claes Ohlson. Der kjøpte jeg litt småtrøs og en lang skjøteledning i en kveil. Så vandra jeg videre og var inn et par butikker til før jeg skulle inn på Lindex. Og da starta moroa. Idet jeg gikk inn der så løste jeg nemlig ut alt av alarmer. Det yla og peip i alle retninger og jeg ble stiv som ei støtte mens svetten sakte begynte å kile meg på ryggen. Milde himmel noe så pinlig da. Det kom butikkdamer løpende og de så nok hvor skrekkslangen jeg så ut for den ene utbrøt med en gang ; åå ja, du har vært hos Claes Ohlson du. Jeg pep ut et lite ja og så vel ut som et spørsmålstegn. Men så fikk jeg forklaringa da. Det er nemlig slik at hvis man kjøper lange elektriske ledninger så kan de være spenninger i dem og dette blir så løst ut av slike alarmer som da igjen blir påvirket og går bananas. O my god ! Jeg ville jo bare derifra men damene forsikret at jeg kunne bare gå inn og så skulle de lose meg ut igjen. Jeg stressa litt og kom meg fort ut igjen og ned i bilen med ledningstugga. Men så har man lært noe nytt da.

Men det stoppa ikke der . Nei da, jeg skulle også innom Elkjøp. Og der tok jeg en svingom bort til hyllene med kamera. Sikler litt på noe  nytt. På elkjøp så er kamera og telefoner festet til en sikkerhetsledning slik at man ikke kan fjerne de men man kan teste dem likevel. Så jeg løfta opp et kamera og skulle teste litt og hva skjer ? Jo da, der går det alarmer igjen. Jeg trodde knapt mine egne ører og øyne jeg . Men det kom en reddende engel av en ekspeditør og slo den av og den hadde en feil. Likevel avslutta jeg shoppinga der og da før jeg ble arrestert. Makan til ulykkesdag .
Vel hjemme måtte huset ryddes og vaskes før jeg og voffene tok kveld.

I går våknet jeg med tidenes hodepine og måtte faktisk utsette jobben en time mens paraceten virka. Men kom meg utover dag . Etter jobb stakk bikkjene og jeg til fjells for en luftetur og kvelden ble brukt til å finne gamle menighetsrådsbilder. Det nærmer seg nemlig slutten på den karriæren nå. Torsdag er siste møte. På godt og vondt.
Men så var det gubben da. Jo han er på sykehus og venter . Og det forundrer meg veldig at en planlagt innleggelse ikke er bedre planlagt enn at pasienten stort sett sitter å venter . Effektivitet kan de ikke. Og det er ikke rart ting koster penger. Men vi får nå håpe det ender ut i noe bra. Har han nok hjemme igjen i morra tenker jeg .
Men nå må jeg komme meg ut i dagen. En sur elghund skal få være i hundegården mens pølsebikkja får ligge på silkeputa. Blir lang dag....
Jeg rakk aldri å gjøre dette blogginnlegget ferdig i dag tidlig. Nå er det kveld og en lang travel dag er over. I morgen skal min dag være viet ungdomsbøker ppå Union scene i Drammen. Utpå dag kommer gubben min hjem og på fredag håper jeg virkelig helgefreden senker seg .