Februar !

Etter en skrivetørke på nærmere to måneder får jeg prøve å sparke meg selv igang igjen. Dagene har vært travle og det får vel være en av årsakene til at man ikke har hatt ro til å sitte ved tastaturet.
Jula kom og gikk . Spennende å pynte til jul i et hus som er helt anderledes enn året før. Men det ble nå julepynta nok likevel.

 Veldig veldig koselig å være samlet alle hjemme i noen dager ! Kosa oss masse med barn , svigerbarn og ikke minst barnebarn ! Men jula ble også ganske trasig når bestefar i huset var mye på sykehus. Så jula ble litt rar. Nyttårshelga tilbragte vi alene og helt i ro. Ja, idet vi gikk inn i det nye året sov både gubben og fanklubben hans og jeg måtte ønske meg selv et godt nyttår. he he 

Januar har vært kald, kaldere og kaldest. Det har kommet bra med snø. Bilen min har tæla og knekt av kulda både her og der . Fuglene har spist oss omtrent ut av huset og Jenny har reist seg og fått ennå en ny tann !  Det skjer selvfølgelig noe hele tiden. Det har vært et fantastisk flott vintervær . Egentlig er det ingen grunn til å klage på noe som helst fr det er jo akkurat slik vi alltid snakker om at god norsk vinter skal være.

Om jeg ikke har skrevet noe i januar så har jeg ihvertfall fått gjort mye håndarbeid. I vinter har jeg strikket 16 par sokker. Mange ble gitt bort til jul . Og jeg har strikket genser til Jenny, genser til Daisy og nå driver jeg med hekling og toving av sitteunderlag. Det er spennende å leke seg med nye teknikker. Islykter har jeg også lært å lage i vinter. Takket være kulden.

Trondheimsfolket har byttet roller. Nå er mamman tilbake på jobb mens pappan er hjemme med Jenny. Tenk så heldige de er ! Og tenk for en trygg og god oppvekst for den lille frøkna.
De unge på Kongsberg er i full gang med detaljplanlegging på husbygging til sommeren. Det blir kjempebra og jeg gleder meg ihvertfall til Ingunns gourmetmåltider i nytt hus på Lampeland !
Noen turer ut i snøen har det også blitt selv om nesa har verka og kroppen har vært stiv i kulda.

Lille mor på heimen har ikke blitt større i løpet av vinteren og hukommelsen har heller ikke akkurat tatt seg opp. Men humøret og den skarpe tungen glimter til iblandt likevel. Sist helg satt vi og så på sport på TV og jeg snakket om skirennene som var på prestegårdsjordet da jeg var liten. Jeg gikk alltid skirenn jeg . Ikke fordi jeg syntes det var noe gøy men fordi jeg elska buljongen vi fikk da vi kom i mål. Vel, den lille damen så på meg og så uttalte hun ; ja, du har nå vel aldri vært noe særlig sporty du Kari. Jada, det er visst av sine egne man skal ha det. Men hun er herlig !

Ute i verden opplever vi at mennesker er på flukt. Og mennesker er på vandring. Det er vel ett nytt kapittel i verdenshistorien som vi kanskej har sett før og men glemt. Det nye nå er at media er der. Midt i det hele.  Og medias makt er at det lager og har mange meninger. Vi lar oss styre. På godt og ondt. Hva er riktig og hva er galt ?. Uansett er det mange som trenger hjelp . Og verden er ikke bare et godt sted å være. Vi er heldige vi.

Nei, dette ble jo bare rot. Jeg får legge ut et par bilder. Og så får jeg si at jeg kanskje er igang igjen da. Kanskje... I går da jegf kom hjem fra jobb skinte sola fremdeles på Senhovdtoppen. Det er et godt vårtegn. Og tenk, nå går vi mot vår !!

Tirsdag

Det er tidlig tirsdag morgen. Ute har natta enda ikke rømt for dagen men jeg kan se at himmelen er fri for skyer så det blir sikkert en fin dag . Nå har det de siste dagene  blitt mye kaldere og det er vel egentlig mye bedre enn is og holkevær. Og i dag blir det sikkert sol. I Lien er vi heldige som har sol hele året.

Helga som gikk vet jeg ikke om jeg kan si var så veldig effektiv men egentlig var den vel det likevel. Men først må jeg jo fortelle at på torsdagskveld hadde Åse og jeg en førjulskveld men laging av dørkrans og karameller. Masse kos, latter og prat . En skikkelig koselig førjulskveld.
Fredag var det jobb og så møtte jeg gubben til lettvindt middag på vertshuset før vi punkterte og landa i sofaen resten av kvelden. Gubben hadde forresten funnet frem sjølveste stornissen i Lien denne dagen og da jeg kom hjem satt han klar på trappa og spikka mens han gliste over hele fjeset. Ja nissen altså ...

Lørdag morgen var jeg tidlig oppe og starta dagen med å male opp elgkjøttdeig. Jeg hadde tatt opp alt kjøttet kvelden før og poenget er å male det før det tiner helt . Det er det beste for det skal jo fryses raskt ned igjen. Vanligvis maler vi når vi pakker vekk slakt men denne gangen var kjøttkverna støkk borte. Det viste seg at den sto hos en som ikke er blandt oss lenger og da er det ikke så greit. Men nå er den på plass igjen og jeg har putta 10 kilo kjøttdeig i frysern. Dina digga den dagen for hun fikk elgkjøttdeig på morgenmaten sin. Det er snadder for en liten prinsesse det .  Midt på dagen på lørdag pakka vi oss ut og dro til Rødberg for å starte på julegavehandelen. Det er morsomt og temmelig selvfølgelig at gave til Jenny var det første vi tenkte på. Og det første vi kjøpte også. Blir nok mest til henne i år. Og det er jo slik ettersom åra går at det er mer moro å gi enn å få.  Vi liker egentlig å handle på Rødberg vi. Småkoselige greier. Så det gikk noen timer der og noen gaver ble også fiksa.
Søndag morgen tok vi livet ganske med ro. Mens vi spiste frokost sto sola opp på høyre side av Senhovdtoppen og det var fantastisk flott. Vi er vel heldig som har slik underholdning til frokost !

Grunnen til at jeg poengterer at sola sto opp på høyre side av Senhovdtoppen er at det gjør den bare noen få uker midt i mørkeste tiden . Ellers så står den alltid opp på venstre side av toppen.
Men midt på dagen brøyt vi oss ut og dro på besøksrunde. Først en god time nede på heimen hos den lille damen . Hun blir ihvertfall ikke større ettersom tiden går. Men på søndag var humøret greit og vi drakk kaffe i stua og kosa oss der . Hun spør etter mennesker som ikke er her lenger og det er ikke så lett når det da føles som en ny sorg hver gang vi må si at de er døde og  borte. Noen ganger lurer jeg på om vi rett og slett skal si at de kommer nok en gang snart. Men så var det det å lyve for mora si da.... har liksom aldri gjort det før jeg .

Etter besøket på heimen dro vi til Toen og drakk kaffe . Koselig søndagskaffe med deilige småkaker. Selvfølgelig !
Da vi dro derfra bråbestemte vi oss for å dra til Kongsberg for å besøke Ingunn og Magnus . Vi hadde nemlig ikke fått gitt denne svigersønnen noen gave til 30 årsdagen . Litt mer juleshopping fikk vi også gjort . Ingunn hadde fått seg en smell i ryggen så hun lå på sofaen men vi klarte nå å ha det koselig likevel. Kake kan spises i horisontalen ! Nå håper jeg røntgenbildene i dag viser at det i ryggen bare er en muskelstrekk og intet annet.  Det ble seine kvelden før vi var i Lien igjen. Godt vi har snille hunder . Søndagskvelden gikk med til en spennende håndballkamp og nå bare gleder jeg meg til fortsettelsen !!
Mandag morgen kommer så innmari brått hver eneste uke ! I går intet unntak.  Da jeg skulle dra var det minus 9 grader og lille golfen min var full av is. Men på søndag kveld kom det et bittelite snøfar hjemme som gjorde det litt hvitt og det er veldig fint.  Jeg visste at for meg skulle mandag bli en lang dag . Først jobb og så rett til Drammen på kvelden. Jeg hadde nemlig en legetime i Drammen kl 18. Men når man vet er det bare å ta den tid det trenger. Legen min har kontor ved Bragernes kirke og jeg var ute i så god tid at jeg rakk å gå ned på torget en tur bare for å bevege meg litt. Drammen var en stille by på en mandags kveld. Veldig stille !! Nesten ikke et menneske jo. Merkelig ? Eller kanskje ikke så merkelig likevel. Da jeg var ferdig hos legen bestemte jeg meg for å dra på

Gulskogensenteret. Og der , ja der var alle Drammensfolka ! Herregud for et mareritt . Så innmari mye folk. Jeg fikk ikke handlet noenting . Blir helt satt ut av sånne steder jeg . Men surra nå på et par timer likevel før jeg satte meg i bilen igjen. Det var seint før jeg kom meg til Veggli igjen. Gubben fortalte på telefon underveis at det var en flott stjernekveld med nordlys og greier . Og jeg så jo litt av det fra bilen på vei opp. Og jeg må innrømme at da jeg kom hjem måtte jeg bare ut og fotografere. Jeg var vel ute en liten time og på den timen så jeg 17 stjerneskudd. Klarte ikke fange noen av dem i linsa men fikk ihvertfall festa både stjernehimmelen og noe av nordlyset i linsa da. I følge media skulle den største stormen av stjerneskudd og meteorer komme ved 01.30 tiden i natt . Men, er man en "working girl" kan man ikke surre på med fotografering hele natta. Man må sove !

I dag skal gubben min til Kongsberg med begge potebarna våres. Begge to skal legges i narkose og få full sjekk med tannpuss, kloklipp, ørerens og vaksine. Det er alltid spennende og især med elghunden som er veldig vanskelig å dope. Hun tåler rett og slett for mye og har så mye adrenalin at det må mye dop til for å få henne til å sove. Ganske typisk for en jakthund. Men det går nok bra. Jeg må bruke kvelden til litt baking for i morra kveld skal vi på jule samling i prestegården og torsdag morgen skal jeg ha frokostkaffe  for medlemmene mine i Fagforbundet . Og vips, så er det vel fredag og nesten jul ! Hjælp !!

Torsdagsmorgen

Det er grytidlig torsdags morgen. Vi er allerede kommet til 10 desember og det sier vel ltt om tempoet i hverdagen når man ikke har skrevet et ord på en måned !

Jeg får ta et lite tilbakeblikk kjapt og i kronologisk rekkefølge . Så er det ihvertfall nedtegnet sånn noenlunde. Sist jeg skrev gikk jeg og var i starten på en skikkelig forkjølelse. Den slo selvfølgelig ut i blomst helgen i uke 46. Så den helga ble ikke mye gjort. Midt oppe i alle travelheten har vi også flydd til dyrlege med den lille pølsehunden som viser seg å ha fått diabetes. Jeg leste akkurat en artikkel om at dachs er en type hund som lett adopterer plager og slikt fra eierne sine. Nettopp fordi de knytter seg så veldig til folka sine. Så da er det kanskje ikke så rart at Dina som elsker Hallgeir nå er en gammel dame , overvektig, dårlige knær og med diabetes ! He he .. Vel, uansett så er det litt styr når voffen m¨å ha insulinsprøyter to ganger til dagen. Men vi venner oss til det og nå har hun gått ned to kilo i vekt og blodsukkeret er stabilisert. Hun får få en sjanse en stund til.

I uke 47 var jeg faktisk borte fra jobb to dager med den dumme forkjølelsen. Ikke noe å gjøre med det . Nå gjaldt det bare å bli frisk til vi skulle dra til Trondheim fredag i den uken. Vi visste det ville bli en litt slitsom tur men vi ante ikke hvor slitsomt det egentlig ble. Gudskjelov.  Men det skjedde mer den uka. Det kom nemlig til verden et nytt familiemedlem. Familietreet vårt får stadig flere grener og nå kom det ei flott lita jente som heter Astrid. SÅ det var ukens gladnyhet det ! Svigersønnen fylte også 30 år denne uken og derfor fikk ikke de vært med på Trondheimstur. Det skulle nemlig feires !
 Det er mye logistikk som skal stemme når gubben og gamla i Lien skal på tur. Det er likeom ikke bare å stikke nøkkelen i døra , vri om og dra nei. Hundene skulle nemlig på hyttetur den helga de. Gubben var ganske skeptisk på det opplegget . Men etter uendelige forsikringer om at bikkjer ikke dør på tre dager selv om de ikke spiser, men sturer , ja så kom vi oss nå avsted da. Vi plukka opp oldemor og 11.30 satt vi på toget . Første etappe var igang. Det var bare det at store deler av strekningen vi skulle var det satt opp buss for tog. Våre billetter sa imidlertid at vi skulle kjøre tog til Gardermoen . Så vi satt nå der da. På et tog som gikk til Eidsvoll. Etter å forhørt oss med konduktøren fikk vi beskjed om at vi skulle sitte på toget til vi kom til Eidsvoll og så skulle vi gå på en buss. Vi spurte flere ganger og konduktørdamen sjekket det også to ganger . Jo da, ikke noe tvil , vi skulle til Eidsvoll. Men, på Eidsvoll sto det tre slike NSB veiledere som sa at det var helt feil og bussen kom ikke dit. Ihvertfall ikke da. Så der ble vi putta i en drosje som skulle kjøre oss til et sted bussen stoppet. Det var bare det at taxi-sjåføren var ikke kjent annet enn i Oslo og det viste seg etterhvert at han fant ikke ut igjen på E6 engang ! Vi skjønte etterhvert at dette bar galt avsted og gubbens tålmodighet begynte å rakne. SÅ han begynte å ringe NSB for å høre , hva gjør vi nå ?? Omsider fikk han en kundeveileder på tråden som sa vi var kommet feil og altfor langt . Så taxisjåføren fikk beskjed om å kjøre oss til Stange for der skulle det ihvertfall komme en buss. Halelejua !!! Stange stasjon er ikke verdens navle ! Tro meg ! Vi ventet og vi ventet. Ikke var det veiledere der og ikke var stasjonen betjent. Ikke kom det tog og ikke kom det buss. Taxisjåføren ville helst kaste oss av og få ut bagasjen vår fra bilen . Men da ble gubben streng og jeg tror taxisjåføren ble litt småengstlig for denne digre karen fra landet som var svart i øya og rød i toppen. Oldemor og jeg, vi frøys og kikka på klokka. Ville vi rekke toget på Lillehammen klokka 16 ?? Det så jammen dårlig ut. Omsider kom det en buss og i den bussen satt det en dame.Hun gikk av og det viste seg at hun var like villedet som oss. Etter mye om og men måtte taxi-sjåføren kjøre oss til Lillehammer. Vi fikk opprettet en sak i NSB og forsikringer om at vi skulle få dekket drosjen. Busssjåførene vi snakket med trodde ikke de rakk Lillehammer før tiden så vi kunne ikke ta en buss.
Men så var det å finne E6 igjen da. Taxi-sjåføren klarte det kunststykket å kjøre seg vekk en gang til. Jeg er liksom gudskjelov litt kjent på Hamar så jeg klarte å få loset han ut på E6 igjen. Men dette var en fredags ettermiddag midt i rush-trafikken . Milde himmel !!!Da vi passerte Mjøsbrua var klokka 15.45. Dette kunne ikke gå det . Turen oppover var en kamp med tiden og nå hadde visst NSB skjønt at noen hadde gjort mye feil her så to ganger ringte de for å høre hvor vi var . Og de holdt toget for oss i 13 minutter !! Da vi kjørte inn på Lillehammer stasjon kom det to menn som nærmest halte oss og bagasjen ut av bilen og så ble vi nærmest kasta inn på toget. Vi fank ned i setene våre og da var nok pulsen min rimelig høy. Klokka var 16.15. Etter oss, i en annen drosje kom damen som gikk av bussen på Stange. Hun hadde brukt to timer lenger enn hun skulle på turen sin fra Moss til Trondheim så langt. HURRA !!! Men når jeg fikk igjen pusten og så meg rundt var det ingen sure miner fra medpassasjerer av den grunn. Og toget kjørte fort inn i kvelden nordover så da vi tøffa inn på Trondheim stasjon var vi i rute. Det var godt å kunne slappe av og ikke minst få i oss mat. Vi hadde ikke spist siden vi dro for det ble bare stress og tull alt sammen .  I etterkant og på oppfordring fra NSB har vi levert inn en skriftelig klage på hele turen. I går fikk vi beskjed om at vi får dekket drosjeturen, vi får en erstatning på 1500 kr og vi har fått en beklagelse. Det synes jeg er flott service !! Og neste gang vi drar tar vi natt-toget !

Helga i Trondheim ble bare koselig . Jennys navnesermoni var høytidelig og fin og den lille jenta er jo bare skjønn da. De unge hadde laget alt så fint og det var deilig mat og hyggelig selskap. Familien fra Rendalen er det alltid veldig koselig å være sammen med. Bestemor bodde hos de unge mens gubben og jeg hadde leid oss inn på leilighetshotellet rett borti gata. Det passet oss utmerket. Vi trengtre ikke ha på oss jakke engang for å gå til Amund og Gina men samtidig kunne vi styre på som vi ville og trekke oss tilbake når vi ville det . Helt topp ! Det var også veldig koselig at Ginas mor var sammen med oss hele helga.
Mandag morgen starta vi med en god frokost sammen alle sammen før vi ble kjørt til stasjonen for å ta dagtoget hjem . Også denne dagen måtte vi i buss et stykke og det var også en opplevelse i seg sjøl. Men det gikk. Så det var vel en sliten men veldig fornøyd turistgjeng som tøffa opp dalen til Veggli igjen på mandags kveld. Begge bikkjene var i live og hadde nok ikke savna oss så mye som vi hadde håpet. De hadde virkelig hatt det superbra den helga de .

For min del ble det bare en dag med jobb før jeg dro på et to dagers kurs i regi av Fagforbundet. Når man er plasstillitsvalgt forplikter man seg til å delta på grunnkurs . Og det tror jeg er lurt for det er mye å lære. Fremtiden kan også bli spennende for det spørs om vi ikke må flytte fokuset fra å oppnå goder til det å beholde de godene vi har .  Og så kom første adventshelg. Ingunn kom hjem for å ha den årlige bakehelgen med tante. De koser seg fælt de to. Og jeg er superstolt av henne som virkelig har lært seg dette håndverket det er å bake kling.  Jeg brukte 4 timer på lørdagen på å vaske hus. Det trengtes ! Og så måtte det jo pyntes til advent . Det var ganske morsomt i år og litt slitsomt. Nå man har pusset opp og ommøblert er det nemlig ikke noe som passer der det pleier. Så det er mye som har blitt flytta rundt omkring nå før det endelig har landa der jeg tror det skal være.  Søndag kveld kjørte vi Ingunn til Stuvstadgrenda og fikk oss en koselig kaffestund og prat med folk vi ser altfor sjelden . La 2016 bli et bedre år for slikt !!!

Mandag morgen i uke 49 dro jeg på jobb til klokka 07. Da var det nemlig klart for adventsmorgenkos for elever og ansatte. Det er en 9 år lang tradisjon at det står klart gløgg, pepperkaker, klementiner, levende lys og juletre på den første mandagen i advent. Og det settes pris på ! Disse tøffe "voksne" elevene blir ganske som barn når det er jul det er snakk om . Resten av den uken gikk som en røyk med kurs, jobb, dyrlegetur og sånn. På fredag kom det endel snø og verden ble hvit og fin. Men det varte bare til lørdagsmorgen så kom mildværet og lagde bare glatte og is igjen.
Den lille gamle damen på heimen hadde hatt en dårlig uke og var litt pjusk noen dager så denne helgen var jeg mye og ofte på heimen. Men hun kom seg og allerede på lørdag var det både smil og gode replikker på plass igjen.
Lørdag morgen dro jeg bort til svigervenninna for da var det klart for den store pølsedagen ! Vi skulle nemlig være veldig flinke husmødre og lage medisterpølser fra bunn . Vi har gjort det en gang før men det er veldig lenge siden. Tre timer brukte vi. Da var det også innlagt en kaffepause og ventetid på at pølsene skulle trekke. Og 14 fine medisterpølser med knallgod smak ble det . Den frittgående skogsgrisen fra Landegrenda er prima vare. Supert kjøtt !

Litt baking ble det også denne helga. Må jo komme igang. Men i år går bakinga sånn passe så nå har jeg avslutta hele greiene og tenker at 5 slag hjemmebakte får holde. Resten kan kjøpes.
Søndag kveld kom julestemningen snikende inn for da var jeg på konsert i Veggli kirke med barnekoret til menigheten. De er altså så flinke !
Og nå er vi altså i uke 50 . Denne uken har vært preget av mildvær, is og regn. Skikkelig møkkavær !
Jeg prøvde meg ut på tur med Luna en kveld men det var med både lårhalsen og nesten livet som innsats ! Fytti så glatt. Så vi har kosa oss inne på kveldstid. Når det er mørkt når en dra om morgenen og mørkt når en kommer hjem på kvelden så synes jeg dagene er et ork.
I dag blåser det veldig i tillegg og det er ihvertfall slitsomt. Men i kveld skal jeg ha besøk og vi skal lage julekranser og kose oss. Det gleder jeg meg til.

Så slik og sånn har livet vært. Jul blir det uansett og tenk at i år skal vi få lov å feire sammen med lille Jenny. Det var en stor overraskelse at de ville komme hjem hit i år. Vi ble så glade for det . Og noen ganger tenker jeg at om vi ikke har så mye gods og gull så er vi likevel ufattelig rike som har fått Jenny !  I går kveld satt jeg og skrev ferdig årets julekort. Og da leser jeg som regel igjennom de vi fikk i fjor. Og tenk så mye som skjer på et år . Noen faller fra. Andre kommer til. Dårlig vær, fint vær, reiser , gleder og sorger.  Det er mye å få plass til i et år. Men det er vel det som er å leve.
Men nå har jeg skrevet meg helt bort og ut på viddene så nå er det jammen på tide å pakke seg ut døra. I dag har jeg bibliotekdag på jobben og det liker jeg så godt.  I morgen er det helg og denne helgen må bare brukes til litt juletenkning. Gaver og ting og tang må vel snart på plass. Og så vil jeg jo ha litt kos også. Mulig det vil snike seg inn en nisse eller to i løpet av helga også . Foreløpig har det vært ganske rolig på stabburet men jeg tror de begynner å våkne opp nå ja.  Sist helg tusla det tre stykker over tunet . De sitter stille og rolig under et bord i gangen men jeg ser dem nok.....
Det har da blitt noen bilder men jeg har ikke hel system i det rotet så det får bli det det blir.

Tirsdag

Det er tirsdag morgen. Ute er det 3 varmegrader og litt vind. Det er ikke akkurat det bøkene forteller om novembervær nei.  Da jeg var liten hadde vi en sangbok hjemme. Det var Margrethe Munthe sine sangtekster. Mor var veldig glad i den sangboken og jeg kan huske at da jeg fikk barn selv kjøpte hun den boken til meg. Så, den ligger nok et sted. Mulig jeg bør finne den frem nå nåer jeg selv har blitt bestemor. Men ihvertfall,  grunnen til at jeg kom på boken er at jeg tror det var en sang der om månedene i året . Og om november tror jeg det gikk sånn :
November er så trist og grå
men nyttig likevel
for nå må barna øve på
å lage moro selv
Med andre ord så har november blitt sett på som selve tristemåneden den da. SLik kan jeg slett ikke huske den men. Men den er mørk, veldig mørk ! Når man kommer hjem fra jobb rekker man såvidt å lage mat før det er mørkt som i en sekk ute. Akkurat det er litt kjedelig . Jeg blir nemlig lett litt sånn innesitter i disse dager. Det blir lettere når snøen kommer. Men du verden hvor praktisk det er med varmegrader og bare veier da. Vinterdekk har jeg hatt lenge og det er jeg glad for for det har vært morgener med is i massevis. Så de som sparer på vinterdekkene nå kan få seg en overraskelse fort vekk. Ikke noe å spare på .

Helga som har vært kom og gikk som vanlig . Lørdag var vaskedag og bakedag og besøksdag. Vi fikk oss ei god stund på bygdeheimen hos mor og vi fikk bakt grovbrød for hele uka. En luftetur i skogen ble det også. Lille Dina har sla nka seg en hel kilo men får ikke lov å gå noe særlig på tur likevel. På lørdag kvelden fikk hun litt skjønnhetspleie med bading og pelsklipp. Ble så fin att sjøl om hun egentlig ikke syntes det var noe særlig stas.
Søndag var det farsdag og da hadde vi bedt Kongsbergfolket på middag . På menyen sto det hjemmelaget ertesuppe, hjemmelagde leverkaker med tilbehør og is, kake og kaffe til dessert.
Det er veldig lenge siden jeg lagde ertesuppe nå så det smakte godt. Og det gjorde visst leverkakene også. Ihvertfall påsto gubben de var akkurat som de skulle være.
På formiddagen rakk vi en fjelltur . Luna og jeg fikk gått litt og så kjørte vi til toppen av Killingskardet og fikk snusa inn litt snø. Der var det nemlig hvitt. Og glatt ! Jeg gikk litt bortpå for å fotografere litt og sto nesten ikke på beina. Men likevel var det mye folk ute å gikk tur. Masse bikkjefolk som truger seg ut uansett vær. Vi så godt at vinden hadde stått på vest på natta for steinene var dekket av snø på vestsiden. Artig syn forresten.

Søndag kveld da vi hadde besøk snakket vi også med den lille familien i Trondheim. Jeny spiste middag og det var jente som var glad i mat !! Hun gaper som en trostunge og koser seg så med maten at hun nynner mens hun spiser . Akkurat det gjorde Ingunn da hun var liten også. he he Nå har hun blitt litt forkjølet også men det må man regne med når man er liten i november. Jeg gleder meg skikkelig til å se dem alle igjen nå. Og nå er det snart bare en uke til også. Stas !!
I går var det en vanlig dag på jobb og en vanlig sofakveld i Lien. Jeg fikk med meg både starten påå finaleuken i Kakekrigen og en episode av Broen. Fælt at en blir slik  TV-slav. Men, jeg får trøste meg med at så fort vintersporten begynner er det lite jeg ser av TV.

Nyhetsbildet preges fortsatt av flyktningestrøm og politikk. Jeg blir ganske så forskrekka over hvor enkelt og lett noen velger å "like" nettsteder og meninger uten å lese hva som egentlig skjuler seg bak sidene. Her sanker både nynasistiske og rasistiske grupper tilhengere som kanskje ikke engang vet det selv at de er det .  Det er greit å ha meninger men man burde kanskje lese godt hva som egentlig stå på disse sidene før man klikker på liker.  Det meste av frykten og bekymringen kommer vel egentlig når vi ikke vet . Og så suger vi til oss det vi tror er informasjon og så blir vi skråsikre på at frykten er berettiget.  Noen ganger forstår vi heller ikke informasjonen i det hele tatt og det er jo skremmende i seg selv. Da gnir de seg i hendene, de som spyr ut edder og galle om flyktninger , politikere,og styresett.  Jeg mener at vi er en demokratisk stat med et bunnsolid rettssystem . Vi må stole på at kontrollen er mye større og sikrere enn vi får vite. Og vi må hjelpe folk i nød ! Vi er alle bare mennesker !
Men nå må jeg avslutte og komme meg ut i dagen . Er vi heldige kommer sola og da kan jo jeg sitte inne på biblioteket mitt og se at sola skinner oppi åsen over Norefjord. Norefjord er ikke det mest solrike stedet på denne tiden av året . Men her hjemme i Lien er det sol hele året . Sukk....